I 2015 åpnet Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck (Nord-Tyskland). Museet formidler hele hansahistorien, fra de første hanseatiske handelsaktivitetene på Gotland på 1100-tallet til arven hanseatene etterlot seg i dagens samfunn. Dette museet tar for seg de fire hanseatiske kontorene; Novgorod, Brügge, London og Bergen.
-
Utstillingen Sølvglans og sølvgrådighet ved Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck. Olaf Malzahn / Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck
«Sølvglans og sølvgrådighet. Sølvskatten fra Bergen»
Det var derfor også en stor glede for oss at Hansemuseet i Lübeck valgte Bergen som tema i sin første temporære utstilling ett år etter åpningen. Den imponerende utstillingen handlet om sølvgjenstander fra Bergen, og navnet var «Silberglanz & Silbergier. Der Silberschatz aus Bergen» (på norsk: Sølvglans og sølvgrådighet. Sølvskatten fra Bergen). Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene bidro denne gangen aktivt med forskning og granskning, utstillingstekster, utvalg av bilder, oversettelser og – ikke minst – et foredrag i Lübeck hvor en av våre ansatte presenterte Bergens rikholdige hansahistorie til et lokalpublikum med stor interesse for temaet.
-
Utstillingen Sølvglans og sølvgrådighet ved Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck Olaf Malzahn / Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck
Sølvets rolle i Norge og Bergen
Men hva gikk selve utstillingen på? Jo, den handlet for det første om sølvets historie og sølvhandelen generelt, samt om «sølvboomen» som ble utløst da spanjolene oppdaget enorme sølvmengder i Sør-Amerika. Sølvet ble sendt til Europa og en betydelig del havnet også i Bergen. Det er ikke overraskende, da Bergen på denne tiden fortsatt var en av de største byene i Nord-Europa og sølv var et vanlig betalingsmiddel. Vi vet ikke konkret på hvilken måte sølvet fant sin vei til Bergen, men vi kan anta at den hanseatiske handelsvirksomheten i Bergen var en av hovedgrunnene til dette.
Den tredje delen av sølvutstillingen fokuserte på sølvskatten fra Bergen som i dag vises hos KODE 1. Sølv har i mange århundrer spilt en uvanlig viktig rolle i Bergen og Norge generelt. Dette henger sammen med at Norge ikke hadde en egen bank før 1816. Folk hadde altså ingen mulighet å bevare sin formue på en bankkonto. Dermed ble vanen å sikre sin formue i sølvgjenstander opprettholdt mye lengre sammenlignet med andre europeiske land. I Nord-Italia ble det allerede grunnlagt banker på 1200-tallet! Siden Bergen inntil starten av 1800-tallet var Norges største by, var det naturlig at de fleste og mest dyktige sølvsmedene bosatte seg her. Bergen er fortsatt den dag i dag godt kjent for sine sølvsmeder og sølvkunst.
Sølvet i hansatiden – formue og status
Hanseatene var ivrige bestillere av sølvkunst – alt fra sølvskjeer til store sølvpokaler. Sølv ble ikke bare brukt til formueoppbevaring og -sikring men også for å bli vist frem. Den som hadde råd til fine sølvgjenstander, pleide å demonstrere dette for å stadfeste sin rolle i samfunnet. I hansatiden fantes det mange dyktige sølvsmeder i Bergen. Det var et internasjonalt miljø med smeder fra både Norge, Danmark og Tyskland. De fleste tok deler av sin utdanning i enten Danmark eller Tyskland og innførte på denne måten nye moter og gjenstandstyper til Bergen. Mange tenker kanskje at det er litt pussig at de kalte seg gullsmeder til tross for at de først og fremst produserte sølvgjenstander!
Bergens sølvhistorie tydeliggjør de tette historiske båndene mellom både Bergen og Nord-Tyskland, mellom hanseatenes handelsaktiviteter og det europeiske nærings- og kulturlivet. Vi tenker dermed gjerne tilbake til Det Europeiske Hansemuseums utstilling med Bergens sølvtradisjon som tema.
Les mer om utstillingen på Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck og se noen flotte videoer her: