Hvem var hanseatene i Bergen?

Du forbinder kanskje ordet hansa med det Bergenske ølbryggeriet som ble etablert i 1891? Det er nok ikke uten grunn at det ble gitt akkurat dette navnet. Ordet hanseat kommer nemlig fra hansa eller hanse, som var betegnelsen for en gruppe kjøpmenn som dro til de ulike handelsstedene i Nord-Europa. I middelalderen reiste de sammen fra sted til sted med varene sine. Ordet hanse ble brukt om slike kjøpmannsflokker, og medlemmene ble derfor kalt hanseater. På 1240-tallet etablerte hanseatene seg fast i Bergen. Gjennom sin handelsvirksomhet skulle de prege den økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i Norden og store deler av Europa i flere århundrer.

Hanseatene grunnla Det Tyske Kontor på Bryggen i Bergen i en tid da det norske samfunnet var sterkt svekket etter svartedauden. Store deler av landet var avhengig av korn fra Østersjølandene, og denne handelen hadde hanseatene kontrollen over. Handelen gikk på å bytte tørrfisk fra Nord-Norge mot korn. Tørrfisk var en ettertraktet vare i mange europeiske land. Også tran, øl, jern og stoffer var viktige varer. Gjennom tørrfiskeksporten dominerte hanseatene byens handel helt frem til midten av 1700-tallet.

På 1300-tallet hadde hanseatene blitt svært mektige i Nord-Europa, og det oppstod behov for å organisere seg tettere. Det førte til at det ble dannet en felles organisasjon: Hansaforbundet. Forbundet ble etablert på 1360-tallet, og opptil 200 byer var medlem. Disse byene ble kalt hansabyer. Bergen var aldri en hansaby, men én av totalt fire kontorbyer. De andre var London, Novgorod og Brügge. Kontoret i Bergen var lengst i drift, og ble nedlagt på midten av 1700-tallet.

I starten leide hanseatene seg inn hos norske gårdeiere på Bryggen. Ettersom nye hus ble reist, særlig etter de mange brannene som rammet, var det hanseatene som stod som byggherrer. Etter hvert eide de alle gårdene, men bergenserne eide fortsatt grunnen de stod på. Hanseatene dannet et eget samfunn med eget språk, egne lover og en egen intern organisasjon. Kontakten med resten av bybefolkningen var preget av vellykket samarbeid, men også konkurranse og konflikter.

På andre siden av Bryggen, vis à vis Mariakirken, ligger det fire schøtstuer og to ildhus som til sammen danner den delen av museet som heter Schøtstuene. I hansatiden hadde de fleste gårdene på Bryggen en egen schøtstue. Det var hanseatenes sosiale møtepunkt og forsamlingsrom. På grunn av brannfaren var schøtstuene og ildhusene de eneste stedene på Bryggen der bruken av åpen ild var lovlig. Her kunne de varme seg etter lange arbeidsdager i kalde, mørke kontorstuer, samt tilberede og spise varme måltider. Schøtstuene var også stedet for fester og seremonier. Her arrangerte hanseatene til og med rettssaker!

Historien viser hvordan hanseatene utviklet et komplekst nettverk og imponerende systemer som gjorde Bergen til et sentralt knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten – både i Norge og i det internasjonale handelsnettverket som spredte seg oer hele Nord-Europa.
Vil du lære mer hanseatenes liv og arbeid? Bli med våre guider på guidet omvisning gjennom Bryggen, det en gang yrende hanseatiske handelskvarteret! Omvisningen inkluderer også utstillingsarenaen Schøtstuene!