- 1/1
Tyske bryggen i Bergen - Historisk rekonstruksjon av R. Christiansen Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
1.
Det sies ofte at skandinaver ikke kan si en setning uten å bruke et tysk ord. Hanseatene brukte sitt eget språk også i de utenlandske byene hvor de handlet og bosatte seg. Det førte til en kulturell påvirkning som vi fortsatt merker i dag. For eksempel kjenner du kanskje til uttrykket «å komme ani»? (Tysk an og norsk i).
2.
Mariakirken i Bergen ble kalt Tyskekirken da den var hanseatenes hovedkirke fra 1408 til 1766. For å vise sin velstand skjenket hanseatene verdifulle gaver til kirken. Disse ble ofte laget i Nord-Tyskland.
3.
Hanseatenes store handelsaktivitet førte til at Bergen som handelsby vokste. Bergen ble Skandinavias største by i middelalderen og var større enn Oslo helt frem til 1820-tallet!
4.
Hanseatenes suksess førte til at den tradisjonelle samfunnsoppdelingen ble brutt. Kongen, kirken og adelen måtte tilpasse seg kjøpmennene som raskt utviklet seg til et mektig samfunnslag. Hanseatene hadde et stort behov for å delta i politikk og å demonstrere sin makt.
5.
Kun gutter og menn var bosatt på Bryggen i hansatiden.
6.
Visste du at Hanseatene måtte betale bøter når de brøt reglene, og at pengene gikk til fri øl for alle andre? Flere av hansakontorets medlemmer ble dømt etter denne bestemmelsen. Det ga til gjengjeld noen gode fester!
7.
Hanseatene hadde strenge forskrifter for bruk av åpen ild, og vekterne som så til at Bryggen var trygg, hadde en av de viktigste jobbene på denne tiden.
8.
Schøtstuene, Hanseatenes forsamlingsstuer, var det eneste stedet åpen ild var tillat. Etter lange dager på mørke og kalde handelsstuer, samlet hanseatene seg her for å spise, drikke og omgås.
9.
Hanseatene importerte ikke bare handelsvarer, men også kunst og moter. I Mariakirken bak Bryggen kan man se flere kunstverk fra hanseatenes tid.
10.
Det tyske kontor i Bergen bestod av mange private handelsforetak, kalt stuer. Kun menn var en del av Det tyske kontor, og de fikk ikke stifte familie i Bergen.