For små oppdagere
Rattus pleier å synge en sang om tørrfiskvraking i rottekoret sitt. Denne sangen har han lært videre til Hans så det blir lettere for ham å sortere tørrfisken. Prøv å syng, da vel!
(Mel: Se min kjole)
Se min tørrfisk, den er lys og fager
Ingen flekker, sleiphet eller stank
Det er fordi den er en prima vare,
og gir gull i pengeposen vår
Se min tørrfisk, den har noen flekker,
er litt gul og ikke veldig stor
Men den er hel og ikke alt for dårlig,
den er sekunda, ingen tvil om det!
Se min tørrfisk den er ikke bra nok
og den stinker surt som bare det
Den må nok vrakes i den siste haugen
Tertian er dårligst kvalitet
Se min tørrfisk, den har klump på hodet
det ser ut som den har krone på
Nå var jeg heldig, dette gir meg lykke!
Kongetorsk beholdes her og nå!
For store oppdagere
Rattus setter seg på toppen av den digre tørrfiskhaugen som Hans triller innover bryggegangen. Hans er blitt skutedreng nå, og har nettopp losset av et stort lass fra en Nordlandsbåt sammen med de andre skutedrengene. Det var så fullt av fisk ombord at nordlendingene hadde måttet bygge støttevegger på båten så ikke fisken skulle ramle ut på veien.
Rattus stikker snuten med de store bartene ned mellom all fisken, som nesten ser ut som en haug med trestokker. «Ahhhh!» sier han fornøyd. «Dette lukter dyrt! Nå blir kjøpmannen fornøyd, tenker jeg!» «Kan du lukte hva ting koster, Rattus?», sier Hans forbauset. «Nei, men jeg kan lukte at det er bare prima og sekunda vare oppi her! Frisk og sunn lukt! Ikke en eneste tertier! Usj – den lukten kan jeg kjenne på lang avstand. Surt og guffent!» Rattus snufser i barten og tørker seg litt under nesen med en fiskefinne. «Skulle ønske jeg hadde din luktesans, Rattus. Jeg syns det er så vanskelig å vite hvordan jeg skal sortere fisken når vi vraker!», sukker Hans. Han er nokså ny i jobben som skutedreng, og denne oppgaven syns han er den aller vanskeligste. «Ikke noe problem!», sier Rattus. «Jeg kan bli med deg på vrakingen!» Sammen går de inn på lageret, der masse tørrfisk allerede ligger i tre digre hauger. Det er bare den første sorteringen Hans skal gjøre nå. Før den blir sendt videre, kommer den aller flinkeste tørrfiskvrakeren og bruker både nese, øyne og armer til å finne ut hvilken av de 24 Hansakategoriene hver eneste fisk hører hjemme i.
Hans er ikke noen ekspert. Langt derifra. Han holder opp en tørrfisk og ser spørrende på Rattus. «Ta den helt ned til meg», sier Rattus. «Jeg må lukte ordentlig!» Hans holder fisken inntil Rattus sin snute. «Den lukter nydelig!», sier Rattus. «Den er ganske stor og fin også, ser jeg. Er den tung?» Hans strekker armen ut og løfter fisken litt opp og ned. «Ja, ganske» «Se inni den da!», sier Rattus ivrig. «Er den fin og lys i fargen, uten noen stygge flekker?» Hans kikker inn i buken på fisken. «Ja, det ser bra ut» «Hurra! Da skal den rett i haugen med prima vare! Det var det jeg sa, Hans! Bare prima og sekunda vare her.» Rattus tenker seg om litt. «Lurer på om det finnes egne lærlingeplasser for rotter? Jeg er en prima tørrfiskvraker!»