Sosialt i Schøtstuene

Hans kommer inn i schøtstuen. Det er liksom hjertet for alle hanseatene, det. Her samles de for å ha det hyggelig, her spiser de alle måltidene sine, her har de møter og råd og rettsaker og her går drengene på skole. Nå løper stuedrengene travelt rundt der inne. De tenner lys i stakene på veggene, og i vinduene har de hengt opp blomsterkranser til pynt. Hans syns det er uvant med vinduer i schøtstuen, for før var det ingenting av det, bare en luke i taket. Men det er hyggelig med mer lys i rommet, og dessuten lettere å se brettet og spillebrikkene når han spiller sjakk med de andre om kveldene.

I dag skal det være fest, for å feire at gjenreisingen av Bryggen endelig er ferdig. Nå er det få spor igjen av den fæle brannen som raste noen år før. Utenfor vaier et nytt og fint hansaflagg med en halv ørn og en tørrfisk med krone. Bordene er dekket med det fineste serviset, og alle har vasket og pyntet seg. Noen av drengene er nesten ikke til å kjenne igjen, for de har kjemmet håret helt glatt til den ene siden. De beveger seg stivt og uvant med nyvaskede klær.

Hans setter seg ned ved bordet, der bare kjøpmennene får lov å sitte. Rundt ham sitter flere voksne menn i fine klær, akkurat som ham. Det føles veldig lenge siden han var stuedreng og satt nederst ved de lange bordene sammen med skutedrengene og gesellene. Av og til savner han all latteren der og historiene de pleide å fortelle hverandre, om spennende sjøreiser, fæle havmonstre og om spillene som drengene måtte være med på i gamle dager, for å vise at de var tøffe nok til å bli en god hanseat. Her ved kjøpmannsbordet snakkes det nesten bare om regnskap og varebeholdning. Men maten som Hans og de andre kjøpmennene får, den er den aller beste, og på bordet står det en hel tønne med øl som de kan forsyne seg med så mye de vil.

Plutselig blir det helt stille i schøtstuen. En av oldermennene kommer inn. Han stiller seg midt på gulvet og kremter. «Jeg vil på vegne av rådet ved Det Hanseatiske Kontor takke alle som har vært med på gjenreisingen av Bryggen, så vi igjen kan drive med det vi kan og liker aller best: Handel!» Når oldermannen sier «handel», tar han en stor ølseidel fra kjøpmannsbordet og hever den høyt opp. Alle i schøtstuen reiser seg og gjør det samme.  «Prost!» sier de i kor på tysk, og så drikker de alle sammen.

Hans setter seg ned igjen. Han tenker på Rattus. «Skulle ønske du var her nå, min gamle kamerat», sier han stille. Han ser bort på tømmerveggen. Der, i det ene hjørnet, er det risset inn en liten strektegning med kniv fra en gang for lenge siden: En dreng og en morsom liten rotte.