OPPLEV DEN HANSEATISKE VERDEN

Opplev de unike Schøtstuene

Tre inn i hanseatenes unike forsamlingsrom og la deg begeistre av Bryggens storhetstid gjennom fengende fortellinger og guidede omvisninger!

Møtestedet

Vandrer man i ca. fem minutter til den andre siden av Bryggen, finner man Schøtstuene – vis à vis Mariakirken. Stuene var hanseatenes forsamlingsrom, og det var her de møttes for å dele mat og drikke. For å redusere faren for brann i gårdene var det kun i schøtstuene og de tilhørende ildhusene (kjøkken) at det var tillatt med åpen ild. Schøtstuene ble derfor mye brukt i det kalde og mørke vinterhalvåret. De ble i tillegg brukt til fester, undervisning og rettsmøter, da hanseatene hadde egne lover som skilte seg fra lovverket ellers i byen.

Historiske omgivelser - unike i verden

Schøtstuene er unike i verdenssammenheng og bare bygningene i seg selv er verdt et besøk. Klyngen av små røde husene vitner om en svunnen tid, og bak porten inn til de tyske kjøpmennenes verden, kan hele fire stuer og to ildhus besøkes. Åpen peis, vakre lysekroner og langbord i Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue viser hvordan museet ble innrettet for over 80 år siden. Inntil 300 år gamle rankemalerier på Dramshusens schøtstue pryder veggene og skaper en autentisk stemning.

Opplev en av Bergens best bevarte hemmeligheter

Dramshusens schøtstue fra 1703, er den eldste av stuene. Gjemt under ildhuset til denne enestående stuen finner du en av Bergens best bevarte hemmeligheter: middelalderruinen fra ca. 1280! Ruinen kan du se gjennom et glassgulv. 

Bli med oss på omvisning i Schøtstuene og på Bryggen

På museets omvisninger lærer du mer om Bergen som handelsby. Hvorfor etablerte hanseatene seg her? Hvordan var hverdagslivet på Bryggen? Hvilken betydning hadde de for Bergen som europeisk handelssentrum? En historisk vandring i hanseatenes fotspor sammen med våre guider gir museumsopplevelsen det lille ekstra. 

La deg begeistre av historien om de tyske kjøpmennene som gjorde Bergen til et europeisk handelsknutepunkt.

Enestående middelalderruin

Under gulvet i ildhuset til Dramshusets schøtstue ligger en av Bergens best bevarte hemmeligheter. Gjennom et glassgulv kan du se en unik middelalderruin fra slutten av 1200-tallet. 

Under jorden. Gjemt - men ikke glemt!

I ildhuset er det laget en utstilling om arkeologi og ruinen under ildhuset til Dramshusens schøtstue.

Ruinen under Schøtstuene er restene etter en bygning fra andre halvdel av 1200-tallet. Arkeologene mener at bygningen kan ha vært et privat hus. Dersom dette er riktig, er denne ruinen den eneste vi kjenner til som en gang i tiden var en privatbolig i middelalderbyen Bergen.

Utstillingen inviterer deg til å reflektere over fascinerende arkeologiske undersøkelser og verktøyene arkeologer bruker - for å forstå en ruin, tidfeste den, og ikke minst fortelle hvordan den kan ha sett ut i fortiden. 

 

Det Hanseatiske Museum må heves

Etter nesten 150 år med museumsdrift skal Bryggens eldste og best bevarte hus nå gjennomgå omfattende restaurering for å sikre videre i drift i overskuelig fremtid.

1. oktober 2018 stengte Det Hanseatiske Museum i minimum seks år på grunn av omfattende restaurering for å forhindre å synke ytterlig ned i bakken. Deler av museets innhold flytter midlertidig inn i Schøtstuene fra sommeren 2019. Bakgrunnen for den krevende jobben som iverksettes, er store setningsskader i byggets fundament. Derfor må bolverket Finnegården står på erstattes, og det historiske bygget må heves for å sikres mot skader.
I mellomtiden skal det selvsagt være mulig for bergensere, turister, skoleklasser og andre besøkende å oppleve Bergen slik det en gang var.
Museum på flyttefot
Det har vært viktig å finne en god løsning for å forhindre at besøkende mister tilgang på historiene som omhandler både byen og enkeltskjebners opp- og nedturer gjennom tidene. At byens best besøkte museum skal på flyttefot skal derfor ikke være til hinder for å gi publikum en helt spesiell opplevelse av Bryggen og Bergens historie.
Åpent ned til «middelalderruin»
I tillegg til at innholdet i Det Hanseatiske Museum, på en ny måte, stilles ut i det som en gang i tiden ble brukt som hanseatenes forsamlingsrom, vil det være mulig å følge den møysommelige restaureringsprosessen som pågår mens Finnegården heves.
Under et glassgulv i Schøtstuene, som forøvrig har vært del av Det Hanseatiske Museum siden 1938, kan man se rett ned i en middelalderruin som tidligere ikke har vært avdekket, og som kan fortelle oss mer om middelalderbyen Bergen og tiden før Hanseatene opprettet kontor på Bryggen.
Det vil også legges til rette for tematurer på dag- og kveldstid, og deler av utstillingen vil også gjøres tilgjengelig digitalt.
Noe nytt og noe historisk
Blant de 62 bygningene på Bryggen er det kun Finnegården 1a fra 1704 som er autentisk bevart innvendig, slik at den viser hvordan folk bodde og levde under hansatiden. Det karakteristiske bygget ble museum i 1872, og står på UNESCOs verdensarvliste.
Det er forventet at restaureringen vil ta minst seks år, og museet i Finnegården vil derfor være stengt for besøkende frem til tidligst 2024. Det «nye» Hanseatiske Museum vil i første etasje få ny resepsjon og butikk, mens andre og tredje etasje vil få nye utstillinger. Selve museet og samlingen i Finnegården bevares som utstillingsrom som før.

Info om tidligere utstilling på Schøtstuene

Hvem holdt egentlig til på Bryggen? Fortellinger og historier om folk på Bryggen gjennom tidene.

Hvem holdt til her? Folk på Bryggen gjennom tidene

I tidligere tider både bodde og arbeidet folk i gårdene på Bryggen. Seinere flyttet folk ut av gårdene og Bryggen ble sted for ren næringsvirksomhet. I 1979 fikk Bryggen verdensarvstatus. Næring og kultur er viktige kjennetegn ved Bryggen i dag.
Utstillingen inneholder mange  ulike historier, blant annet om Bergens rikeste mann, kjøpmann Hillebrand Harmens (1736-1813) og hans holdning til sønnen Christophers kjærlighet vist gjennom maleriet Hustugt.

Bildet er fra utstillingsåpningen sommeren 2022 der flere etterkommere etter Harmens-slekten deltok.

Da kjøpmenn fra nordtyske byer, hanseatene, hadde Bergen som utgangspunkt for sin handel med tørrfisk fra Nord-Norge, bodde de og drev handel fra gårdene på Bryggen. Det var et mannssamfunn. Drenger, gutter ned i 12-13 års alderen, forlot hjemmene sine mot et arbeidsliv på Bryggen. De nordtyske kjøpmennene var organisert gjennom Hansaforbundet og kontorer i Brügge, Novgorod, London og Bergen. Selv om Det tyske Kontor på Bryggen varte i mer enn 400 år, ble dets betydning og innhold gradvis svekket fram mot midten av 1700-tallet.

Vi finner flere eksempler på at hanseater tok borgerbrev og ble egenhandlere og bergensere. Med borgerbrev fikk en rett til å drive handel eller håndverk, men også plikter i byen.

I Bergens borgerbok 1550-1751 finner vi at av 6526 som tok borgerbrev, så kom 3552 fra Norge og 2974 fra andre land som Tyskland, Danmark, Sverige, Frankrike og Spania. Det samme ser vi i borgerbøker fra 1752-1865 – flere som tok borgerbrev i byen, kom fra andre land.

Handel var lenge en bynæring. Hvem som kunne drive handel og hvilke krav som var knyttet til, var regulert med lov. Det var først og fremst menn rettighetene og lovverket gjaldt for. Men vi finner noen spor av kvinner i borgerbøkene og at kvinner var stueeiere på Bryggen.

I år fyller Det Hanseatiske Museum 150 år som et tidlig museum i nasjonal sammenheng. Kulturmøter og mangfold er to viktige tema for museet – både om hanseater og Bryggen som møtested for folk og handel.

Menneskene du blir kjent med i denne utstillingen representerer ulike eksempler på Bryggens mangfold på 1700-tallet til 1900-tallet.