Hanseatene i Bergen

Tidslinje

• 1070: Bergen (tidligere Bjǫrgvin) blir grunnlagt av kong Olav Kyrre (den fredelige).
• 1130-1180 (ca.): Mariakirken bygges (byens eldste bevarte bygning, hovedkirke for de tyske kjøpmennene fra 1408-1766).
• 1170: Bryggen brenner.
• 1198: Bryggen brenner.
• 1240: Første belegg for handelskontakter mellom Bergen og Lübeck.
• 1248: Bryggen brenner.
• 1259 (ca.): Tyske kjøpmenn overvintrer for første gang i Bergen.
• 1294: Tyske kjøpmenn forbys å seile nord for Bergen.
• 1349: Svartedauden kommer til Bergen.
• 1360 (ca.): Grunnleggelsen av Det Tyske Kontor på Bryggen.
• 1413: Bryggen brenner.
• 1476: Bryggen brenner.
• 1536: Reformasjon i Norge.
• 1580 (ca.): Eldste bevarte bildet av Bergen (Hieronymus Scholeus).
• 1702: Bergens største bybrann, omtrent 90 % av byen blir ødelagt.
• 1754: Grunnleggelsen av Det Norske Kontor på Bryggen.
• 1761: Det Tyske Kontor blir oppløst.
• 1867: Det Norske Kontor blir oppløst.
• 1868: Siste tyske preken i Mariakirken.
• 1872: Det Hanseatiske Museum i Finnegården åpnes av kjøpmann Johan Wilhelm Olsen.
• 1898: Christian Koren Wiberg overtar museet etter faren J. W. Olsens død.
• 1899: Den tradisjonelle handelen på Bryggen avvikles.
• 1916: Bergen kommune kjøper Det Hanseatiske Museum. Koren Wiberg blir museets første direktør.
• 1927: Bryggen blir sammen med Det Hanseatiske Museum fredet etter kulturminneloven.
• 1944: En eksplosjonsulykke ødelegger deler av Bryggen under andre verdenskrig.
• 1955: Siste store brann: Den nordlige delen av Bryggen blir ødelagt. Riving av hele Bryggen diskuteres årevis.
• 1955-1969: Omfattende arkeologiske utgravinger utvider kunnskapene om Bergen og Bryggen i middelalderen betraktelig.
• 1979: Bryggen, Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene kommer på UNESCOs liste over verdens kulturarvsteder.
• 1996: Hansadagene arrangeres for 16. gang, første gang i Bergen.
• 2000-2031: 'Prosjekt Bryggen' for bevaringen og istandsetting av Bryggen.
• 2005: Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene blir en del av Stiftelsen Museum Vest.
• 2010: Debatt om utvidelsen av 'bybanen' over Bryggen.
• 2016: Hansadagene arrangeres for 36. gang, andre gang i Bergen.
• 2018: Det Hanseatiske Museum (Finnegården) stenges for omfattende restaurering
• 2022: Det Hanseatiske Museum fyller 150 år.
• 2026: Nyåpning av Det Hanseatiske Museum

 

Hansaforbundet

Det tyske ordet 'Hanse' (fra gammeltysk hansa = følge, flokk) betegner en organisasjon av tyske kjøpmenn som drev handel hovedsakelig i Nord- og Østersjøen fra ca. 1150-1650. Hansaforbundet hadde som mål å sikre overfarter på sjøen og organisere felles handel, særlig i utlandet. Det fantes til tider inntil 200 hansabyer. Bergen var aldri en hansaby men hadde et tysk kontor på Bryggen. Her bodde og handlet de tyske kjøpmennene. Nordmenn hadde ikke lov til å bli medlem av Hansaforbundet.

Hansaforbundet dominerte handelen fra Nederland i vest til Baltikum i øst, fra Stockholm og Visby på Gotland i nord til Köln i sør. Det fantes dessuten kontakter på Island, i Frankrike, Spania, Portugal og Italia og helt til Moskva i øst. Forbundets suksess skyldtes kjøp og salg av noen få varer som ble handlet i store mengder: tørrfisk, korn, pels, ved, metaller og salt bl.a. Bare tyske menn med tyske foreldre hadde lov til å bli medlem av Hansaforbundet. De måtte leve etter tysk rett og lære seg kjøpmannsyrket, og dette ga rett til å utøve selvstendig utenlandshandel.

Det fantes omtrent 70 store og inntil 130 mindre hansabyer, hvor kjøpmennene hadde borgerrett. Mesteparten av tiden var Lübeck den viktigste hansabyen. Det fantes fire byer som hadde et kontor: Bergen i Norge, Brugge i Belgia, London i England og Novgorod i Russland. Selv om de ikke var hansabyer, spilte de en veldig viktig rolle i hansaforbundet. Kontorene hadde visse rettigheter og handelsprivilegier. Det Tyske Kontor i Bergen hadde f.eks. lov til å utøve sin egen lübiske rett, å holde rett, å bruke eget segl og forsamlingsrett. Kontoret ble grunnlagt i ca. 1360 under ledelse av Lübeck. Noen år tidligere hadde Svartedauen brutt ut og svekket det norske kongeriket slik at det ble mulig for tyskere å etablere seg i byen. Norge var dessuten avhengig av tyske kornleveranser.

Fra og med 1500-tallet begynte nedgangen av Hansaforbundet, og den fortsatte i tre århundrer. Mens kontoret i Novgorod ble oppløst allerede i 1494, klarte tyskerne på Bryggen i Bergen å opprettholde handelen inntil 1761 på grunn av Bergens avsidesliggende posisjon i Europa. Nordmennene fortsatte handelen på Bryggen til midten av 1800-tallet. Årsakene til Hansaforbundets fall er flere. Oppdagelsen av Amerika førte til nye transatlantiske handelsveier og markeder og dette omstrukturerte den europeiske økonomien. Oppblomstringen av nasjonalstater i Europa svekket Hansaforbundet som trengte uavhengige byer. Hansaforbundet klarte ikke å tilpasse seg tidens tegn og tapte etter hvert sin betydning.

 

Det Hanseatiske Museum og Finnegården

Det Hanseatiske Museum holder til i en gård som heter Finnegården. Gården består av flere handelshus, også kalt stuer, fra hansatiden. Den ble bygget i 1704, to år etter den store bybrannen og er bygget i samme stil som før brannen. Det er en av de eldste og best bevarte gårdene på Bryggen. Inntil midten av 1700-tallet bodde tyske og deretter norske kjøpmenn her. De viktigste handelsvarene var tørrfisk og korn.

Museet har i stor grad beholdt det opprinnelige interiøret. Bygningen består av lagerrom og rom for foredling av varer, samt arbeids-, spise- og soverom for kjøpmannen, gesellen og læreguttene (drengene). Romfordelingen er også bevart slik Det Tyske Kontor på Bryggen hadde det.

Allerede i 1872 ble bygningen brukt som museum av den daværende eieren og kjøpmannen Johan Wilhelm Olsen. Dermed er det et av de eldste museene i Norge. Mer enn hundre år senere, i 1979, ble museet satt på UNESCOs liste over verdens kulturarvsteder sammen med Schøtstuene som var forsamlingslokalene til de tyske kjøpmennene. Bryggen som kulturminne er av enestående verdi. Ikke noe annet sted i verden finnes så mange bygninger fra hansatiden. 56 trebygninger og seks murbygninger er bevart.

Byggemåten med lange, sammenhengende rekker av trebygninger var nesten uforandret i bruk siden middelalderen. En slik husrekke ble kalt en 'gård' (Garden). Den besto av inntil ti bygninger, lager og handelshus, såkalte stuer, som satt sammen bakover.

Museet består av to stuer: sjøstuen i den fremre delen av bygningen og en liten landstue i den bakre delen i andre etasje. Hver stue var en selvstendig handelsbedrift og hadde tilgang til fellesbygningene til sin gård: en schøtstue (forsamlingsrom) med ildhus, et skur med vippebom og en brannsikker kjellerbygning av stein. I steinkjellerne ble de viktigste dokumentene og de dyreste varene oppbevart.

Finnegården er for tiden stengt pga. omfattende restaurering.

 

Bryggen etter brannen i 1702

Dagens Bryggen består av bygninger fra ulike tidsepoker. Finnegården tilhører den eldste delen som ble bygget etter brannen i 1702. Branner, økonomisk forandring og moderniseringer har preget Bryggens utseende i løpet av århundrene.

Selv om byggeskikken på Bryggen stort sett har vært konstant siden middelalderen, har Bryggens utseende forandret seg kraftig, særlig fra og med 1700-tallet. Den tradisjonelle handelen tapte raskt sin betydning på grunn av industrialiseringen og moderne fiskerier. Det var stadig færre handelsstuer i bruk. Som en følge av dette ble den sørlige delen av Bryggen revet og erstattet med moderne steinbygninger f.o.m. 1903. De fleste schøtstuene forsvant også og ble erstattet med hageanlegg. Takket være den daværende museumsdirektør Christian Koren Wiberg ble museet i Finnegården forskånet fra denne moderniseringsprosessen og museet står derfor ytterst på Bryggen litt isolert fra de andre trebygningene.

Under andre verdenskrig, i 1944, skjedde det en eksplosjonsulykke i Vågen og mange steinbygninger ble skadd. På trebygningene på Bryggen ble vinduer knust og tak ødelagt.

Den siste store forandringen gjennomgikk Bryggen under bybrannen i 1955 da den nordlige delen av Bryggen brant ned. Dette arealet ble så arkeologisk undersøkt og deretter bebygd med moderne bygninger som bl.a. Bryggens Museum.

 

Handelen på Bryggen

Hanseatene importerte korn fra Østersjø-området og byttet det på Bryggen mot tørrfisk fra Nord-Norge, særlig Lofoten. Disse to varene, korn og fisk, utgjorde hoveddelen av handelen. Tørrfisken ble levert usortert og deretter forberedt av hanseatene for videre transport sørover.

Fisken ble fisket og vindtørket i Nord-Norge mellom januar og mars. De nordnorske tørre, kalde og saltholdige kystvindene var ideelle for å tørke fisk. To ganger årlig (i mai og august/september) ble tørrfisken fraktet til Bergen med jekter. Nordlendingene hadde også tran, huder, skinn, smør og talg med seg, og i bytte utenom korn fikk de mel, vin, salt, humle, hamp, tøyer, jernvarer og glass fra tyskerne. Det var lite kontanter i omløp og byttehandelen ble enklere på grunn av et redusert vareutvalg.

I Bergen ble fisken veid, og nakken og halen hogd av. Hodet var fjernet i Nord-Norge. Fisken ble inndelt i forskjellige kvalitetsklasser og hver klasse hadde sitt eget marked og sin egen pris. Dette krevde ekspertise bare hanseatene hadde. Små fisk ble presset i tønner med fiskeskruen for å spare plass på båten. Tran ble lagret på eiketønner og mest brukt til lampeolje.

 

Hverdagen på Bryggen og i handelsstuene

Hverdagen på Bryggen varierte etter årstidene. I det kalde vinterhalvåret lå handelen nede. Sjøfarten var farlig på grunn av værforholdene mens det i sommermånedene ble arbeidet hardt dagen lang.

Handelen ble hovedsakelig gjennomført fra april til oktober. Læreguttene gjorde det fysiske arbeidet, mens kjøpmannen var ansvarlig for handelen og bokføringen. Gesellen var arbeidsformann og nestkommanderende etter kjøpmannen. Når nye varer kom til Bryggen, måtte arbeidet gjennomføres raskt slik at lossing og lasting av skipene gikk uten opphold. Det var begrenset med ankerplass for båtene foran Bryggen og forsinkelser ble straffet med gebyr.

Under Det Tyske Kontor var det forbudt med åpen ild som f.eks. vokslys eller oljelamper i handelsstuene på grunn av brannfare. Beboelsesrommene ble derfor ikke oppvarmet og det fantes verken belysning eller kjøkken. Om vinteren oppholdt man seg mye i forsamlingsrommene, de såkalte schøtstuene, hvor det var lov å bruke åpen ild. I schøtstuenes ildhus ble måltider tilberedt og schøtstuene ble i tillegg til spisesal også brukt til festlokale, kontorets rettsmøter og til undervisningsrom for læreguttenes utdanning. I tillegg var schøtstuene også utgangspunkt for prosesjoner, begravelser og de såkalte 'spillene'. Det var innvielsesritualer alle nykommere måtte gjennomgå for å bli fullverdige medlemmer av det Tyske Kontor. Bildene viser Dramshusens schøtstue fra 1703 og ildhuset til Bredsgården (rekonstruksjon).

 

I hver handelsstue var det et strengt hierarki. Beboerne utførte forskjellig arbeid alt etter deres sosiale rang. Hverdagen var ofte hard, men hardt arbeid ga til gjengjeld gode karrieremuligheter.

Antall beboere i en handelsstue var avhengig av stuens størrelse. I den såkalte sjøstuen i Finnegården, som var den fremste handelsstuen i gården, bodde en kjøpmann, en gesell og opptil åtte læregutter. Læreguttene arbeidet hardt og hadde enkle livsforhold. Utdanningen de fikk, gjorde det mulig å bli gesell og senere handelsforvalter. For å bli kjøpmann måtte man kjøpe en stue på Bryggen. Deretter flyttet de fleste kjøpmennene tilbake til Tyskland og slike kjøpmenn ble kalt prinsipaler. De overlot ledelsen av stuen til en handelsforvalter.

I hansatiden var Bryggen en slags tysk koloni i byen. Hanseatene hadde egne kirker og håndverkere og egen lovgivning. Handelsspråket var tysk, og de hadde verken lov til å gifte seg. Kontakten med lokalbefolkningen var også til en viss grad begrenset, noe som ikke alltid ble overholdt.

Forholdet mellom de opptil 2000 tyskere på Bryggen og resten av bybefolkningen var ofte vanskelig. Det samme gjaldt også forbindelsen mellom kontoret og kongen eller byens administrasjon. Særlig hansaforbundets krav om stadig nye og bedre handelsprivilegier førte til gjensidig mistillit. Ved å blokkere innførsel av korn, ble privilegier presset gjennom. På den annen side bidro Hansaforbundet med å bygge ut Bergen som et internasjonalt sentrum og skapte velstand i byen. Et eksempel er Mariakirkens praktfulle interiør fra Nord-Tyskland, og kirken var hanseatenes hovedkirke. Mange andre internasjonale handelsmenn bosatte seg også i andre bydeler av Bergen ved siden av tyskerne. Gatenavn som 'Hollendergaten' eller 'Skottegaten' minner fortsatt om dette.

 

 

 Bergen ca. 1580. Dette bildet ble laget av Hieronymus Scholeus.