Schøtstuene – del av hanseatenes Bryggen

Historien om schøtstuene er ukjent for mange i Bergen. Les her og få et innblikk i hvordan hanseatens hverdag kunne se ut da de drev med handel fra Bryggen fra 1200-tallet og 500 år frem i tid.

Foto av Ingvild Festervoll Melien

Det har vært en lang dag med handel på Bryggen. Skip legger stadig til i Vågen. Det losses og lastes tørrfisk. Lukten er stram. Gloser på fremmede språk ropes fra den ene til den andre. Det har så smått begynt å regne, luften er kjølig. En gruppe menn er på vei gjennom Bredsgårdens passasje til en av de bakerste stuene i gårdsrekken, til schøtstuen.

Der inne er det varmt og godt. En gjeng med gutter har allerede jobbet i flere timer for at mennene skal ha mat og drikke på bordet når de kommer. I ildhuset brenner det godt i ovnen. Ilden herfra er med på å varme opp hele schøtstuen - forsamlingslokalet. Praten går lett. Det snakkes om tørrfisk og handel. Dette er hanseatenes og Bryggens hemmelige verden.

Slik kunne en scene fra hanseatens hverdag sett ut. De drev handel fra Bryggen fra 1200-tallet og til godt ut på 1700-tallet. Hanseatene var nordtyske handelsmenn som i stor grad var med å forme Bergen til slik byen er i dag. Faktisk var Bergen Nord-Europas viktigste handelssentrum i flere hundre år.

 

Eneste sted i verden hvor schøtstuer er bevart

På Bryggen kan man finne originale schøtstuer etter siste del av hansatiden. Bakerst på Bryggen ligger nemlig godt bevarte schøtstuer og ildhus slik de så ut på 1700-tallet.

– Det var i schøtstuene de hanseatiske handelsmennene møttes for å dele mat og drikke i hverdagen. Forsamlingslokalene ble også brukt til skolegang for de yngre guttene, til møter og ikke minst til fest, forteller Vanessa Ströhla.

Hun er guide på Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene.

 

Les også: Opplev de unike Schøtstuene

 

Bergens egen kulturhistorie

I dag viser hun to bergensere rundt på museet. Historien om Schøtstuene er nemlig ukjent for mange i Bergen.

Det var kulturhistorikeren og kunstneren Christian Koren Wiberg som startet arbeidet med å samle schøtstuer til det anlegget og museet som vi kjenner i dag. Arbeidet startet tidlig på 1900-tallet. Han fikk samlet originale stuer fra andre steder på Bryggen, samt rekonstruert en schøtstue og fikk laget en kopi av Svendsgården.

I tilknytning til schøtstuen lå ildhuset. Det var her det ble laget mat. Ildhuset produserte også varme til schøstuen gjennom en felles ovn (billeggerovn) som knyttet rommene sammen. På grunn av brannsikkerhet var ildhuset alltid plassert bakerst i husrekken med god takhøyde og kraftige steingulv. Bryggen brant flere ganger, og schøtstuene som er bevart er derfor fra etter brannen i 1702.


Dramshusens schøtstue samt ildhuset, er originale bygninger fra 1703/1704. Dette er blant de eldste bevarte trebygningene på Bryggen. De ble gjenreist på 1930-tallet. Fargesettingen er basert på de historiske fargene. Bredsgården er også en original schøtstue fra 1709 og ble en del av Christian Koren Wibergs schøtstueanlegg på 1930-tallet.

 

Besøk Ruinutstillingen på Schøtstuene

 

150 år med verdensarv

– Det er veldig lærerikt og spennende å få komme inn i denne verden. Jeg visste ikke at hanseatene hadde denne formen for samlingssted, forteller Kirsten. Sammen med Aud Mary er hun en av de to lokale turistene som er med på dagens omvisning.

I år fyller Det Hanseatiske Museum 150 år. Museumsdriften startet i Finnegården på Bryggen allerede i 1872, da Johan Wilhelm Olsen stiftet museet. 

Det Hanseatiske Museum er et eldre museum i nasjonal sammenheng og har i flere år vært et av Bergens best besøkte museer. For øyeblikket er det under restaurering med planlagt gjenåpning i 2026.

– Restaureringen av museet er et kjempeløft for Bergen og for den hanseatiske verdenskulturarven, sier Elisabeth Bjørsvik, leder ved Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene.

 
I Dramshusens schøtstue er det funnet rankemalerier (over døren). Dette var dekor som var vanlige på Bryggen i perioder.

 

Aktiviteter for barn og voksne

Selv om museet på Bryggen er stengt, er Schøtstuene åpen for besøkende året rundt. I sommer er det lagt opp til en rekke aktiviteter for både barn og voksne. I hagen rundt museet er det en utendørs utstilling som forteller om folk og virksomheter på Bryggen gjennom tidene. 

Grupper med turister kommer stadig inn porten mens den guidede turen pågår. Blant dem er en barnefamilie fra USA. 10 år gamle Levin og 13 år gamle Antigone er på norgestur med pappa Monte Knetter. Første stopp er Bergen og Schøtstuene.

– Vi visste ikke at tørrfisk har vært så viktig for Norge, sier Monte Knetter. 

Levin er allerede i gang med å banke tørrfisk med klubbe. Kapping av tørrfisk var de unge guttens jobb i hansatiden.

 

Levin og Antigone løper videre til posten for lengdehopp. Her kan man se hvor langt man klarer å hoppe og deretter regne ut avstanden i tomme, fot eller alen, måleenhetene de brukte i hansatiden. 

I den frodige hagen som omgir Schøtstuene kan man ta med seg egen matpakke og benytte stoler og bord som er satt ut.

– Hele sommeren gjennom har vi familieomvisninger på Schøtstuene. Hver onsdag er det kaffe og aktiviteter i hagen, og i august og september blir det flere arrangementer i forbindelse med 150 årsjubileet, forteller Elisabeth Bjørsvik.


På Schøtstuene er det flust av aktiviteter. Det er lagt opp til aktivitetsløype for barn hvor du kan banke tørrfisk, hoppe lengde, bygge tønne eller prøve deg som kaptein. I hagen er det også en flott utstilling som forteller om folk og virksomheter på Bryggen gjennom tidene.

 

Les også: Hvem var hanseatene? 

 

Oppdag Bryggen

Guide Vanessa Ströhla har mer å vise oss og tar med seg de to bergensere ut av museet og viser hva som skjedde utenfor schøtstuene. 

– Kålhagene var svært viktige for hanseatene. Kål ble brukt mye i matlaging. 

I steinkjelleren som ligger like bortenfor ble det oppbevart både dokumenter og dyrebare ting. 

– Hanseatene tok brannsikkerhet på alvor, og viktige ting ble derfor oppbevart i hus av stein, fortsetter Ströhla.

Den guidede turen snirkler seg gjennom de trange smugene inne på Bryggen. Dette var hanseatenes rike. Om man ser godt etter, er det fortsatt mange ting som er slik de var for flere hundre år siden.

–  Det var mange som kom til Bergen som ikke kunne lese. Symboler på husveggene ble brukt til å orientere seg i gatebildet akkurat som skilt, sier Ströhla, mens hun peker oppetter husveggen.

Kanskje vil du selv gå i hanseatenes fotspor neste gang du er på Bryggen?

– Ta turen til Schøstuene og opplev stemningen, avslutter Bjørsvik.

 


I bakgrunnen ser man en steinkjeller som ble brukt til å oppbevare ting av høy verdi. Inne i smugene på Bryggen kan man fortsatt lete etter skjulte skatter.

 

Se våre åpningstider her.