Restaureringen av Finnegården

Bergen kommune restaurerer museets aller største gjenstand, den over 300 år gamle handelsstuen i Finnegården 1A. Her har Det Hanseatiske Museum holdt til siden 1872. Finnegården vil holde dørene lukket frem til 2026. I mellomtiden er Schøtstuene museets hovedarena.

Det Hanseatiske Museum er hevet 1 meter

Etter nesten 150 år med museumsdrift gjennomgår Bryggens eldste og best bevarte hus for tiden en omfattende restaurering for å sikre videre drift i overskuelig fremtid. 

1. oktober 2018 stengte Det Hanseatiske Museum i Finnegården dørene for de neste seks årene på grunn av omfattende restaurering. Bakgrunnen for den krevende jobben som iverksettes, er store setningsskader i byggets fundament. Derfor må bolverket Finnegården står på erstattes, og det historiske bygget har blitt hevet 1 meter for å sikre grunnen mot videre skader. I mellomtiden skal det selvsagt være mulig for bergensere, turister, skoleklasser og andre besøkende å oppleve Bergen slik det engang var. Museets historie og formidling er flyttet inn i Schøtstuene og utpå Bryggen, som i årene fremover er museets hovedarena. Her kan du la deg fascinere av hanseatenes historie!  

Museum på flyttefot 

Det har vært viktig å finne en god løsning for å forhindre at besøkende mister tilgang på historiene som omhandler både byen, Bryggen, handel og hanseater gjennom tidene, og hvordan bergenserne har fått sin karakteristiske skarre-r. At byens best besøkte museum historie fortelles et annet sted, skal derfor ikke være til hinder for å gi publikum en helt spesiell opplevelse av Bryggen og Bergens historie. 

Eldre enn Bryggen - middelalderruin synlig gjennom glassgulv

I tillegg til at historien til Det Hanseatiske Museum fortelles på Schøtstuene og Bryggen, vil det være mulig å se noe av restaureringsprosessen som pågår mens Finnegården restaureres på en skjerm i en stue på Schøtstuene.

Under glassgulv i Schøtstuene, som forøvrig har vært en del av Det Hanseatiske Museum siden 1938, kan man se rett ned i en middelalderruin som tidligere ikke har vært avdekket, og som kan fortelle oss mer om middelalderbyen Bergen og tiden før Hanseatene opprettet kontor på Bryggen. 

Noe nytt og noe historisk 

Blant de 62 bygningene på Bryggen er det kun Finnegården 1a fra 1704 som er autentisk bevart innvendig, slik at den viser hvordan folk bodde og levde under hansatiden. Det karakteristiske bygget ble museum i 1872, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er forventet at restaureringen vil være ferdig i 2026, og museet i Finnegården vil derfor være stengt for besøkende frem til da. Det "nye" Hanseatiske Museum vil i første etasje få ny resepsjon og butikk, mens andre og tredje etasje vil få nye utstillinger. Selve museet og samlingen i Finnegården bevares som utstillingsrom som før. 

Bak kulissene av restaureringen

Hvordan bevarer vi et kulturminne så verdifullt at det står på UNESCOs verdensarvliste? Vil du vite hva som skjer bak kulissene under det omfattende restaureringsprosjektet, kan du fremover følge med på våre nettsider.

Schøtstuene får du blant annet innblikk i restaureringsprosessen gjennom en film. I utstillingen «Bevar meg vel» gir vi deg informasjon om det omfattende arbeidet som foregår bak kulissene i et museum under rehabilitering. Vi lar deg delta i diskusjonen om hvordan vi bevarer kulturminner, hva som er bevaringsverdig og hvorfor vi egentlig bevarer gamle gjenstander og bygg.

Er du nysgjerrig på museets nye fasade?

Det flotte murbygget i rødt og gult har prydet Bryggen i Bergen i 140 år og ønsket utallige museumsbesøkende velkommen. Har du lurt på hva som skjer med den under restaureringen?

Fotograf - Museum Vest

Finnegårds-bazaren, eller den såkalte murtasken, ble bygget i 1879. Taskene var bygninger som ble brukt til lager. De hadde direkte forbindelse til bodene med dører mellom. Den første tasken som stod her var altså bygget i tre, som et stenderverk.

Ser du det lille trebygget? Dette var altså forgjengeren til Murtasken.

Ser du det lille trebygget forrerst i rekken? Dette var forgjengeren til murtasken. Bildet er fra 1860-tallet. Foto: Museets bildearkiv.

Bananbutikk og museum

Det var Johan Wilhelm Olsen (1829-1898) som grunnla Det Hanseatiske Museum, og etter hvert som museumssamlingen vokste ble det behov for mer plass. Olsen bestemte derfor at tasken i tre skulle rives, og bygde opp igjen en taske i mur bestående av hele tre etasjer. Museumsbygget ble finansiert ved å innrede butikklokaler i første etasje og leie dem ut. På et tidspunkt var det faktisk en bananbutikk her!

Ser du ekstra godt etter, ser du skiltet til bananbutikken i museumsbygget. Foto: K. Knudsen & Co., Universitetsbiblioteket i Bergen

Bygges opp på gamlemåten

Mange har undret seg over trebygget som nå har blitt satt opp, da overgangen fra det klassiske murbygget er stor. Men fortvil ikke - murtasken skal gjenoppstå akkurat som før! Museets trebygning Finnegården, datert 1704, må heves på grunn av ustabilitet i grunnen. Murtasken, som er bygget inntil Finnegården, må i den forbindelse demonteres og gjenoppbygges murstein for murstein. Les mer om restaureringen her og her.

Murtasken slik vi kjenner den. Etter restaureringen vil den se ut som før.

Murtasken slik vi kjenner den. Etter restaureringen vil den se ut som før. Foto: Museets bildearkiv.

Selv om museumsbygget i Finnegården restaureres, kan du fortsatt oppleve den hanseatiske verden et lite steinkast unna!

🍁Besøk museet og lær mer om hansatiden på vår nye hovedarena - de vakre Schøtstuene! For mer info - se priser og åpningstider

🍁 Bli med oss på guidet omvisning og opplev Bryggen på en ny måte.

🍁På Schøtstuene finner du en av Bergens best bevarte hemmeligheter. En unik opplevelse!

 

Nye funn gir ny og bedre kunnskap

Nye funn, sammen med allerede kjent kunnskap om Finnegården, vil kunne gi nye komponenter for museets fremtidige formidling. 

NY VITEN  

Restaureringsprosjektet som pågår i Finnegården 1a gir oss ny kunnskap om både farger og interiører i Finnegården.  

FARGER PÅ INTERIØR  

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utfører farge- og materialundersøkelser av bygningene. Dette gir oss kunnskap om hvordan rommenes overflater har vært fargesatt og dekorert i de ulike tidsepokene. Lærer vi noe nytt om 1700-tallets interiører? Var interiørenes mørke og dempede fargetoner opprinnelig mer fargesterke og dekorerte? Eller har stuene vært helt uten farge og dekor i den første tidsepoken 

RANKEDEKOR  

Et spektakulært funn var oppdagelsen av rankedekoren på vestfasaden mot Vågen. Bak dagens kledning, som vi ser på bilde til høyre, ble det avdekket vakre sorte og hvite rankemotiver på en mørk, rød bunnfarge. Rankedekor er kjente dekormotiver i byens sjøboder, men det er svært få gjenværende funn på bygningenes fasader. De fleste rankemotivene er funnet innvendig, og av disse er det svært få som er bevart. Mange er forsvunnet, enten ved at bygningene er revet, eller gjennom ombygginger og modernisering av interiørene.  

Også på Schøtstuene, hanseatenes forsamlingsrom, kan du se originale rankemalerier malt på 1700-tallet. Schøtstuene er museets hovedarena i tiden Finnegården restaureres. 

I dag blir vi veldig glade når vi oppdager nye rankemalerier. På middelalderen var rankedekor imidlertid ofte bare en billig erstatning for tapeter. Tapeter var kostbare og noe mange ikke hadde råd til. 

Foto: Sølvi Vik 

Foto: Arkivet, Museum Vest

DEKORMALING  

Ved utflytting av kjøpmannens skrivemøbel i kanselliet, ble det avdekket spor av dekormaling på gulvet. Dette gir en pekepinn på at gulv som i dag fremstår som ensfarget og mørke, også i en periode har vært gitt en fargesterk dekor.

Foto:b+b Arkiterter AS 

SKJULT VINDU 

Skjult bak nyere panel i murtaskens bakvegg mot Det Hanseatiske Hotell ble et gammelt vindu avdekket. Vi kan anta at denne veggen tidligere har vært en yttervegg. Vinduet gir oss verdifull informasjon om hvordan vinduene den gang så ut. Dette er nyttig å vite ettersom alle de øvrige vinduene i murtasken er skiftet ut i nyere tid. Alle funn som blir gjort, dokumenteres som en del av restaureringsprosessen. Bygningsarkeologiske undersøkelser og funn tilfører kunnskap til allerede kjente kilder om Finnegårdens historie, som skriftlige kilder, historiske foto, illustrasjoner og kart. 

Foto:b+b Arkiterter AS 

Les mer om restaureringen av Finnegården 1a her og her.

Finnegården jekket opp 1 meter

Artikkel i BT onsdag 24. februar, ved Ole Løkkevik.

Her jekkes Det Hanseatiske Museum opp én meter

På fire dager er den 300 år gamle bygningen blitt løftet centimeter for centimeter. Nå kan restaureringen fortsette.

Her er Det Hanseatiske Museum løftet én meter opp fra bakken. Meterløftet gjør det mulig å få på plass nye og bedre fundamenter. Bygningen lider av store setningsskader. 

Det har lenge vært kjent at Det Hanseatiske Museum har hatt store setningsskader. På grunn av ustabilitet i grunnen er den fredede bygningen i Finnegården blitt skjevere og sunket dypere i løpet av levetiden på Bryggen.

Bygningen er i så dårlig forfatning at den har sunket over 30 centimeter de siste hundre årene.

Derfor er det nå gjort et skikkelig krafttak for å sikre museet mot fremtidige skader.

Løftet på fire dager

– Selve løftet har ikke tatt mer enn fire dager, da har alt vært løftet på likt, mens det i ukene før har vært lokale opprettinger, sier byggeleder Leif Henrik Holmsen i Erstad og Lekven AS.

Han forklarer videre:

– Setningene er ikke likt fordelt. De forplanter seg videre og gjør at du får skjevheter i hele bygningen. Før selve løftet, har vi derfor måttet rette opp alle slike setninger.

Byggeleder Leif Henrik Holmsen (til v.) og Bjarne Lofthus, ansvarlig for oppjekkingen av Det Hanseatiske Museum i bakgrunnen. 

For å løfte museet er hele bygningen blitt låst fast i en ramme av søyler og bjelker. Rammen er deretter blitt løftet opp og belastningen har fordelt seg på hver enkelt jekk, som kan ta opp til 20 tonn.

Holmsen anslår at det har vært opp mot 50 jekker involvert i løftet. Fra den ene jekken til den andre har arbeiderne hevet bygget centimeter for centimeter.

– Man tar så mye man tør ett sted og går videre til neste, sier Holmsen.

Det 1300 kvadratmeter store trebygget veier om lag 370 tonn. Ifølge Holmsen løftes bygninger stadig vekk, men ikke av denne størrelsen.

– Det høres til sjeldenhetene. Det krever meget dyktige folk med spisskompetanse, både ved å etablere riggen som muliggjør løftet og utførelsen av selve løftet.

Fra den ene jekken til den neste går arbeiderne og hever bygget centimeter for centimeter.

Over 380 millioner

I 2017 skrev BT at kommunen satt av 337,9 millioner kroner til å pusse opp museet, som er på Unescos verdensarvliste.

Prisanslaget er til nå blitt justert til 381,4 millioner kroner, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ola Henning Målsnes for Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom.

I juni i fjor besøkte BT byggeplassen, da store deler av bygget måtte pakkes ned før jekkingsarbeidet.

Blant de 62 bygningene på Bryggen er det kun Finnegården 1a som er autentisk innvendig. Alt som befinner seg på innsiden av bygget er derfor også fredet.

– Alt må gjøres for hånd

Nå som meterløftet er gjort, er det mulig å få på plass nye fundamenter som bolverk under sjøstuen og steinfundamenter under tilbygget Murtasken fra 1879.

– Alt må gjøres for hånd, vi må bruke nøyaktig samme materialer som på 1700-tallet. Bygningen skal i prinsippet tilbakeføres til slik den var, men med grunnforhold som ikke skader bygningen, sier Holmsen.

På taket av Det Hanseatiske Museum kan man se flere jekker i svart stikke opp fra bygningen. 

Arbeidet har fått dispensasjon fra reglene som gjelder for fredning og utføres etter retningslinjer gitt av vernemyndighetene. Fylkeskonservatoren i Vestland godkjenner endringer som gjøres i selve bygget, mens graving i grunnen godkjennes av Riksantikvaren.

– Det gjør det betydelig mer tidkrevende enn slik man bygger vanligvis i dag, erkjenner Holmsen.

Etter planen ferdig 2025

I tillegg skal det etableres nye grunnvannsbasseng under begge bygningene. Fordi bygget til nå har stått lavere i forhold til havnivået enn da det ble reist, har det ved høy flo kommet vann inn på nedre del av vegger og gulv.

– Nå skal grunnvannet som varierer med flo og fjære, kunne bevege seg kontrollert, slik at det ikke kan gjøre ytterligere skade på bygningen, sier Holmsen.

Oktober 2018 stengte Det Hanseatiske Museum for besøkende. Etter planen skal museet åpne sommeren 2025. Da vil første etasje få ny resepsjon og butikk, mens andre og tredje etasje vil få nye utstillinger.

 

 FOTO: LEIF HOLMSEN og EIRIK BREKKE