Næringsliv og hverdagsliv i Bergen under spanskesyken

Under den pågående koronapandemien opplever vi at næringsliv og hverdagsliv er sterkt preget og endret. Slike kriser som endrer vårt daglige liv, har mennesker vært igjennom tidligere. 

Spanskesyken
Under koronapandemien opplever vi at næringsliv og hverdagsliv er sterkt preget og endret. Slike kriser som endrer vårt daglige liv, har mennesker vært igjennom tidligere. For hundre år siden, i årene 1918 til 1920, herjet spanskesyken. Det var en influensaepidemi som rammet mange land. På verdensbasis regner en med at mellom 50 til 100 millioner mennesker døde. I Norge døde minst 15 000 mennesker. I Bergen kom den første bølgen med sykdom sommeren 1918, en ny bølge kom deretter i september/oktober, for så å blomstre opp igjen på nyåret 1919.

«Sykdommen sprer sig nu rapid over hele byen»
I 1923 publiserte overlege ved medisinsk avdeling på Haukeland sykehus, Olav Hanssen, «Undersøkelser over Influenzaens optræden specielt i Bergen 1918-1922». I sin gjennomgang av epidemien, understreket han at det var vanskelig å vite hvordan influensaen kom til Bergen. Tidligere var det vanlig at epidemier først ble synlig i havneområdet – med skip som skulle losse og laste. Men i 1918 var situasjonen annerledes. Hanssen viste til at fram til våren 1919 hadde ingen av los-mannskapene vært syke. Derimot pekte han på at Norges Landmandsforbund holdt sitt landsmøte i Bergen. Over 1000 delegater fra hele landet var samlet i byen dagene 15.-17. juni. Flere overnattet i gymnastikksalen på Sverresborg. Litt seinere i juni, på vei til øvelse, ble elever fra Underoffiserskolen på Sverresborg syke.

De første meldingene til Helserådet i Bergen om influensaen ble registrert den 3. juli. Tre dager etter var man klar over at det var snakk om en epidemi. Hanssen beskriver forløpet slik:

«Sykdommen brer sig nu rapid over hele byen og bringer ved sin store utbredelse forstyrrelse ind i en række etater og bedrifter; men efter ca. 14 dages forløp kulminerer epidemien i uken 14.-20. juli, gaar derefter raskt tilbake for efter ca. 4 uker å være forbi.

Det var imidlertid stille før stormen, skriver Hanssen. Epidemien kom tilbake i slutten av september. En undersøkelse gjennomført av byens stadsfysikus, sannsynliggjorde at så mye som 45 prosent av bybefolkningen hadde vært syke, de aller fleste sommeren 1918. I den nasjonale helsestatistikken for 1918 står Bergen oppført med 18 198 registrerte influensatilfeller og 301 døde. Det var på et tidspunkt da byens befolkning var i underkant av 100 000.

Høyt sykefravær
Hanssens undersøkelser omfattet større bedrifter og etater, helseinstitusjoner og skoler. Tabellen under viser noen bedrifter og offentlige etater.

Bedrift/etat  Antall ansatte Antall syke sommer Antall syke høst
Bergen 330 111 28
Bergens Kreditbank 188  69 22
Bergens Privatbank 131 68 14

Bergen brannvesen 114 27 17


Tallene forteller at epidemien må har virket inn på virksomhetene. Posten opplevde at 1/3 av de ansatte var syke om sommeren, mens de to store bankene i byen også opplevde sykdom blant ansatte. Helseinstitusjoner og skoler var berørte. Skolene ble hardt rammet de tre første ukene i oktober. Ett eksempel er den kommunale middelskole. Her var nær 50 prosent av elevene syke i perioder.

Vi finner beskrivelser som tyder på at større deler av hverdagslivet og det økonomiske livet likevel gikk sin gang. I den offisielle statistikken «Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene 1918» står blant annet følgende om Søndre Bergenhus amt:

«Levemaaden har trods dyrtid og rasjonering som regel vært rikeligere enn vanlig paa grund av de høie arbeidslønninger og høie priser som landmanden og fiskerne har faat for sine produkter.»

Da Bergens Handelsforening holdt sitt første møte etter sommerferien den 21. september 1918, var det ingenting i møtereferatet, gjengitt i Bergens Tidende, som fortalte om de utfordringer som befolkningen og næringslivet, hadde opplevd i løpet av sommeren.

Hvordan forhindre smittespredning?
Byens aviser ble en viktig kilde for helsemyndigheter og andre til å få folk til å forstå betydningen av god hygiene og renslighet for å unngå smittespredning. Hanssen forteller at i alle offentlige lokaler, kafeer, forretninger og på Sporveien, var det satt opp plakater mot spytting. Krav til renslighet ble skjerpet og kontrollert. Andre konkrete tiltak og restriksjoner på produksjons- og forretningsliv ble ikke nevnt. Fra avisartikler ser vi imidlertid at tiltakene kunne variere relativt mye fra by til by. Bergen var kanskje en av byene med minst inngripende restriksjoner.

Fall i produksjon
Spanskesyken førte uten tvil med seg utfordringer i hverdagsliv og arbeidsliv, men særlig for næringslivet er det lite konkret dokumentasjon på hva konsekvensene ble på kort og mellomlang sikt. Selv i ulike bedrifters jubileumsbøker finnes lite om spanskesyken og dens virkninger. Fokus har vært betydningen og virkningen av første verdenskrig. Som nøytralt land under første verdenskrig kom Norge relativt bra ut. Fallet i bruttonasjonalprodukt pr. innbygger var riktignok stort i både 1917 og 1918. I sistnevnte år falt BNP med fem prosent. Hvor stor del som skyldes situasjonen under første verdenskrig, og hvor mye som skyldtes epidemien, er imidlertid vanskelig å si. Spanskesykens viktigste innvirkning på økonomien var bortfall av arbeidskraft. Vi har sett at bedrifter og institusjoner opplevde stort sykefravær. I tillegg var det særlig mange unge som ble rammet av epidemien.

Fra krig til optimisme
For noen næringsaktører representerte tilsynelatende 1918 «business as usual». De største bankene i Bergen, Bergens Privatbank og Bergens Kreditbank, videreførte sin utbyttepolitikk fra årene før. På andre områder kan vi spore visse tegn til redusert optimisme og økte vanskeligheter. Tallet på aksjeselskaper på landsbasis innmeldt til handelsregisteret ble for eksempel redusert med nær ni prosent fra 1917 til 1918. Vi ser også at tallet på nye konkursbo økte med 10 prosent fra 1917 til 1918.

Da bølge nummer to med spanskesyke inntraff, skjedde det omtrent parallelt med krigsslutt. Etter fire år med krig og begrensinger på handelsveier og varer, ble etterspørselen sluppet løs høsten 1918. Det var derfor særlig under første bølge av spanskesyken, sommeren 1918, at de direkte virkningene på økonomien ble mest merkbare. Men på det tidspunktet opplevde norsk økonomi også restriksjoner og rasjoneringer som del av krigen.

Som historiker er det en tankevekker at de umiddelbare og direkte konsekvensene av spanskesyken er så lite omtalt i bedriftshistoriene. Kanskje er det et tegn på at business as usual tok seg raskere opp enn man forventet?

 /Elisabeth Bjørsvik, Leder for Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene