Hansabyer i Europa

Hansabyer – handel og makt i Nord-Europa

Hansatiden dekker en periode på rundt fem århundrer. Har du en forestilling hva det egentlig betyr? Tenk deg at en utvikling starter i 2020 og tar slutt i året 2520. Kan du tenke deg hvordan verden ser ut i året 2520? Den kommer garantert til å se veldig annerledes ut enn i dag.

 

Da hansatiden startet på 1100-tallet, var vikingtiden over. Det førte til at det ble mindre farlig å reise til ulike steder i Nord-Europa. Det var det hanseatene gjorde. De drev utenrikshandel, dvs. de handlet med mennesker og byer utenfor det tyske keiserriket. Bergen var en av byene de drev handel med. De hadde til og med et eget "kontor" i Bergen. I denne lille oversikten skal vi likevel ikke fokusere så mye på Bergen, men på et utvalg av ulike hansabyer. Vi beveger oss fra dagens Tyskland til Nederland i vest og Estland i øst. Vi får innblikk i store og mektige byer som Rostock med en rikholdig historie knyttet til hansaforbundet. Men vi skal like mye ta en kikk på mindre kjente byer som vesle Korbach eller Brilon. Hansatiden er ikke bare store skip, steinrike kjøpmenn og praktfulle byer, men det er også kjøpmenn utsatt for konkurs, det er transport med hest og vogn, og historien mange mindre byer vi neppe har hørt om.

500 år med hanseatisk handel i Europa satte sitt preg på kontinentet vårt. Da hansatiden tok slutt på 1600-tallet i Europa (1700-tallet i Bergen), var verden en annen og kunne neppe sammenlignes med tiden da de første hanseatene dro ut til å handle. En kikk på de ulike hansabyene gjennom århundrene er en fin mulighet å få med seg hansatidens mangfoldighet.

Det fantes opptil 200 hansabyer, derav ca 30 større og omtrent 170 mindre byer. Kontorbyer var det derimot kun fire av. Ikke alle disse hansabyene var aktive som hansabyer samtidig, men mange var kun aktive i noen tiår mens andre i flere århundrer. Vi skal presentere noen i begge kategorier. Kanskje du kan planlegge nye reisemål for å lære mer om hansatiden i Nord-Tyskland? Det fantes forresten også hansabyer som verken da eller nå er en del av Tyskland. Hanseatene tenkte ikke så mye i landegrenser. De reiste dit hvor det var mulig å handle og tjene gode penger.

For å få et overblikk over hele hansaforbundet kan du ta en kikk på disse kartene.

https://www.facebook.com/hanseatiskmuseum/photos/pcb.4481206271921546/4481173758591464/

https://www.facebook.com/hanseatiskmuseum/photos/pcb.4481206271921546/4481176528591187

 

ROSTOCK var en av de viktigste hansabyene. Den var en av ni byer som deltok på den siste hansadagen i 1669. Byen er velkjent for sitt universitet, som er det eldste universitet i Nord-Tyskland og det første i Østersjøområdet. Hanseatiske kjøpmenn bidro den gangen med finansieringen. Det er interessant at de valgte å støtte etablering av universitetet i Rostock og ikke i Lübeck. I Rostock er det bevart mange middelalderbygg, deriblant den store Mariakirken og et prektig rådhus ved torget. Begge byggene er symbol for kjøpmennenes velstand. Byen er stolt av sin historie og sin fotballklubb, som selvsagt heter «Hansa Rostock». Kuriositet: Rostock er også den eneste storbyen i Tyskland med en utenlandsk borgermester. Det er Claus Ruhe Madsen fra Danmark. Boken "Hansagutt på Bryggen" handler om Jochen Schlu fra Rostock - en bok vi selger på flere språk i vår museumsbutikk.

 

Lengre sørvest har vi DORTMUND Det er en by du kanskje ikke forbinder med middelalderen eller hansaforbundet. Vi tenker vel først på industrialiseringen hvor Dortmund, blant andre byer som Essen, Duisburg, Gelsenkirchen, var et viktig senter for jernproduksjon. Verdenskjent er selvsagt også fotballklubben Borussia Dortmund, som for tiden har Erling Braut Haaland som en norsk stjerne på sitt lag. Men Dortmund har en historie som går tilbake til middelalderen. Allerede i 882 nevnes byens navn for første gang. For å sette det i perspektiv: Det var på den tiden da Gokstadskipet ble bygget i Norge. Dortmund var et viktig medlem i hansaforbundet. I 1293 fikk byen lov å brygge øl. Det ble en av byens viktigste varer – og det er det fortsatt i dag. I årene før Svartedauden brøt ut, bodde det mellom 6.000 – 10.000 mennesker i byen. Handelen ble dominert av flere rike handelsfamilier. De fokuserte først og fremst på handel med London. En av dem klarte seg så godt at han fikk kronen til Eduard III., engelsk konge fra 1327 til 1377, i pant! Den største befolkningsmessige veksten skjedde på 1800-tallet, da innbyggertallet eksploderte. I 1849 var det rundt 10.000 og i 1904 mer enn 100.000 innbyggere. Det tyske keiserriket hadde et enormt behov for jern og produksjonen av industriprodukter, men også våpen, steg kraftig. I dag bor nesten 590.000 mennesker i byen og den er dermed rundt dobbelt så stor som Bergen.

 

En av de mindre hansabyene er BRILON. Det er en by selv de fleste i Tyskland ikke har hørt om. Kun 25.000 innbyggere teller denne lille byen i dag. Egentlig skulle Brilon ha gjennomført hansadagene i år (juni 2020) – som var en stor sak for en liten by. Men så kom korona, og en del av arrangementene ble heller vist digitalt. Arrangementet kunne ikke flyttes til 2021, fordi da er Riga arrangør. Faktisk er hansadagene fordelt helt frem til 2034!

Brilon ligger i fylket Nordrhein-Westfalen. Nærmeste større by er Paderborn, som også var en hansaby. Og det er heller ikke så langt til Dortmund som vi nettopp så på. Brilon var i middelalderen kjent for sine bly-, jern- og sølvforekomster. Mange var interessert i å bestemme over disse verdifulle metallene, deriblant biskopen fra Køln som hadde hjulpet med å finansiere en ringmur rundt byen. Det er uklart når byen ble del av hansaforbundet, men det er dokumentert handel med hansabyen Soest i 1255. Det var på samme tid at tyske kjøpmenn begynte å etablere seg fast i Bergen. Brilon var ingen viktig hansaby, men det gjaldt jo for veldig mange av de 200 byene i hansaforbundet. Et av de fineste byggene i byen er det gamle rådhuset. Det ble bygget allerede i 1250 og fungerte i begynnelsen som laughus. Det regnes som et av Tysklands eldste rådhus.

 

En av de sørligste hansabyene var den lille byen KORBACH. Med sine rundt 23.500 innbyggere er den i dag omtrent like stor som Brilon. Slike små byer skryter gjerne litt ekstra av sin hanseatiske historie, for å fremheve seg selv i forhold til de mange andre byene på samme størrelse. Første gang Korbach blir nevnt som medlem i hansaforbundet er så seint som i 1469. Varer som ble handlet var først og fremst tøy, pels, øl og gull – området er kjent for sine gullforekomster. Byens beliggenhet passet godt til handelsaktiviteter, for den ligger nemlig ved to store handelsruter. På den ene siden, handelsveien mellom Frankfurt i sør og Bremen i nord, og på den andre siden, ruten mellom Køln i vest og Leipzig i øst. Korbach har flere fine middelalderbygg, deriblant to flotte kirker og et rådhus – alle i gotisk stil. Sistnevnte fikk et moderne parkeringshus som nabobygg, noe som virker ganske grotesk og minner litt om planene for Bryggen etter brannen i 1955.

 

I historiske tider var tilgang til salt ganske avgjørende. Det ble nemlig brukt for å forlenge matvarenes holdbarhet. Det gjaldt også i Norge og andre deler av Nord-Europa, hvor først og fremst fisk ble konservert på denne måten. Områder med naturlige saltforekomster var derfor steder det var svært interessant å bosette seg. Man hadde ikke bare selv lett tilgang til salt, men kunne også drive handel med denne etterspurte varen. Det fører oss til en ny by i vår hansaby-serie: LÜNEBURG. Denne fine byen ligger ca 70 km sør fra Lübeck, som naturligvis også var byens viktigste handelspartner. Lübeck trengte enorme mengder salt til eksport og hadde til og med spesielle lagerhus kun for salt. Det er dermed ikke så veldig overraskende at når vi hører om Lüneburg i et dokument datert til 13.08.956, så var det ifb med tollinntekter for salt. Rundt 75.000 mennesker bor i dag i byen. Skulle du en dag reise til Lübeck eller Hamburg, så lønner det seg å stikke av en liten tur til Lüneburg. Her kan du se på det tyske saltmuseum og en del fine middelalderbygg. Det var faktisk noe som Det Hanseatiske Museum sine ansatte gjorde, under Hansadagene der i 2012.

 

Når vi tenker på hansabyer, så ser vi først og fremst for oss kjente, nordtyske byer som Bremen, Hamburg og Lübeck. Men det fantes også en del hansabyer utenfor det som i dag er Tyskland. En av dem var KAUNAS i Litauen. Denne byen har i dag ca 300.000 innbyggere og kan dermed sammenlignes med Bergen sin størrelse. Et annet fellestrekk med Bergen er at byen er den neststørste i landet, mens Vilnius er hovedstaden og størst. Den nordlige delen av Øst-Europa er et område som så sent som på 1100- og 1200-tallet ble kristnet. Denne prosessen ble drevet frem av Den tyske orden. Det var, forenklet forklart, en ridder- og presteorden som erobret store områder langs den sørlige Østersjøkysten. De grunnla mange byer, og det oppstod fort en aktiv handel med hansabyer i Sentral- og Vest-Europa. Således ble altså Kaunas også medlem av hansaforbundet, som også forklarer hvorfor den historiske arkitekturen ligner på den i nord-tyske byer. Kaunas har mange vennskapsbyer i andre land, men merkelig nok er det i Norge ikke byer, men to fylker: Hordaland og Vestfold. I 2022 kan det lønne seg dobbelt å ta en tur til Kaunas; Da skal byen, sammen med sin vennskapsby i Luxemburg, Esch-sur-Alzette, være Europas kulturhovedstad, i tillegg til at den har hanseatisk historie.

 

Neste hansaby vi skal se litt nærmere på er FRANKFURT. Mange forbinder den med en by i sentrum av Tyskland, ved elven Main. Frankfurt am Main er kjent for å ha en av Europas største flyplasser og å være Tysklands økonomiske senter med mange banker. Det mange utenfor Tyskland ikke vet, er at det finnes to byer med navnet Frankfurt. Den andre byen som heter Frankfurt, ligger ved elven Oder og ved grensen til Polen. Frankfurt an der Oder har rundt 57.000 innbyggere, mens Frankfurt am Main har mer enn ti ganger så mange. Elven Oder munner ut i Østersjøen og har alltid vært en viktig ferdselsåre for internasjonal handel. Frankfurt an der Oder fikk bystatus i 1253. Det førte til at mange handelsmenn fra Flandern og Nord-Vest-Tyskland som drev med fjernhandel valgte å slå seg ned der. Først i 1430 er det dokumentert at byen sendte representanter til hansadagene, som da fant sted i Lübeck. Vi må likevel anta at byen da allerede hadde deltatt i de hanseatiske handelsaktivitetene i mange år. Tredveårskrigen (1618-1648) var en tung periode for byen. Byen ble hardt rammet av krigen, og befolkningen ble redusert fra ca 12.000 til mindre enn 2.300. I dag har dessverre ikke byen ikke det beste rykte. Særlig på 1990-tallet, etter den kalde krigen, var byen kjent for smugling av stjålne biler til Polen.

 

Og dermed tilbake til Øst-Europa. Livland er navnet på det historiske landskapet i Baltikum, som omfattet Estland og størstedelen av Latvia. Regionen var i mange århundrer under tysk innflytelse, også da i hansatiden. Det er derfor ikke overraskende at flere av dagens byer i denne storregionen en gang var hansabyer. Det gjelder også TARTU. Det er Estlands neststørste by med nesten 100.000 innbyggere. Den er mest kjent for sitt universitet som ble grunnlagt i 1632 av den svenske kongen Gustav Adolf II. Byens tilknytning til den hanseatiske handelen startet så tidlig som på 1200-tallet. Den gangen het byen ikke Tartu, men DORPAT. Det fantes handelsforbindelse til flere nordtyske hansabyer. Viktigst var interregional handel med Reval (i dag Tallinn), Pleskau (Pskow) og selvsagt Novgorod, en av de fire kontorbyene.

I 1775 ble byen hardt rammet av brann. Det er grunnen til at det nesten ikke finnes bygninger i sentrum som er fra før 1775. Det som er igjen av deres gamle domkirke i dag, er kun en ruin. Årsaken til det er likevel ikke denne brannen, men reformasjonen, hvor kirken ble ødelagt. Deretter begynte den å forfalle. I 2024 skal Tartu, sammen med Bad Ischl (Østerrike) og Bodø, være Europeisk Kulturhovedstad.

 

Vi finner hansabyer også i Nederland. En av dem er byen KAMPEN, med et innbyggertall på kun litt over 50.000. Det kan neppe kalles en storby i dagens kontekst. I middelalderen var det derimot annerledes. På 1400-tallet, midt i hansatiden, talte byen mellom 12- og 14.000 innbyggere og var dermed like stor som Amsterdam og kanskje til og med litt større enn Bergen. Kampen ligger ved elven Ijssel, som ga dem en strategisk gunstig plassering i hansatiden. Rhinområdet og Westfalen i Tyskland var lette å nå og et viktig marked for Kampens varer. Men egentlig eksporterte Kampen sine varer i nesten alle retninger i Nord-Europa. Det gjaldt først og fremst sild som ble fraktet til Flandern (i dagens Belgia), Frankrike, England, Danmark, Norge og Østersjøen. Andre betydningsfulle varer var tøy, (kirke-)klokker og kanoner. Kampens middelalderhistorie er også preget av en langvarig drakamp mellom Flandern og Hansaforbundet, særlig på 1300-tallet. Kampen tok først parti med Flandern. Men da det viste seg at Hansaforbundet så ut til å vise seg sterkest, fokuserte byen mer på det tyske handelsforbundet. Byens storhetstid tok etter hvert slutt på 1500-tallet pga vannstanden, som begrenset handelen. Handelen var helt avhengig av velfungerende sjøveier. I 2017 arrangerte Kampen hansadagene og selvsagt var også Det Hanseatiske Museum til stede og representerte Bergen som kontorby.

 

Finnes det flere byer du har lyst å lese om? Si fra hvilke favoritter du har!