Hvem var hanseatene?

Bergens historie er sterkt preget av hanseatene – mer enn mange er klar over. Hvem var egentlig disse tyske handelsmennene? Hvorfor kom de til Bergen? Og hvordan var livet deres her?

10 ting du kanskje ikke visste om hanseatene!

Hanseatene har påvirket Bergen på mange måter. Hvor mye vet du egentlig om dem? Her er 10 kjappe fakta!

1. Det sies ofte at skandinaver ikke kan si en setning uten å bruke et tysk ord. Hanseatene brukte sitt eget språk også i de utenlandske byene hvor de handlet og bosatte seg. Det førte til en kulturell påvirkning som vi fortsatt merker i dag. For eksempel kjenner du kanskje til uttrykket «å komme ani»? (Tysk an og norsk i).

2. Mariakirken i Bergen ble kalt Tyskekirken da den var hanseatenes hovedkirke fra 1408 til 1766. For å vise sin velstand skjenket hanseatene verdifulle gaver til kirken. Disse ble ofte laget i Nord-Tyskland.

3. Hanseatenes store handelsaktivitet førte til at Bergen som handelsby vokste. Bergen ble Skandinavias største by i middelalderen og var større enn Oslo helt frem til 1820-tallet!

4. Hanseatenes suksess førte til at den tradisjonelle samfunnsoppdelingen ble brutt. Kongen, kirken og adelen måtte tilpasse seg kjøpmennene som raskt utviklet seg til et mektig samfunnslag. Hanseatene hadde et stort behov for å delta i politikk og å demonstrere sin makt.

5. Kun gutter og menn var bosatt på Bryggen i hansatiden.

6. Visste du at Hanseatene måtte betale bøter når de brøt reglene, og at pengene gikk til fri øl for alle andre? Flere av hansakontorets medlemmer ble dømt etter denne bestemmelsen. Det ga til gjengjeld noen gode fester!

7. Hanseatene hadde strenge forskrifter for bruk av åpen ild, og vekterne som så til at Bryggen var trygg, hadde en av de viktigste jobbene på denne tiden.

8. Schøtstuene, Hanseatenes forsamlingsstuer, var det eneste stedet åpen ild var tillat. Etter lange dager på mørke og kalde handelsstuer, samlet hanseatene seg her for å spise, drikke og omgås.

9. Hanseatene importerte ikke bare handelsvarer, men også kunst og moter. I Mariakirken bak Bryggen kan man se flere kunstverk fra hanseatenes tid.

10. Det tyske kontor i Bergen bestod av mange private handelsforetak, kalt stuer. Kun menn var en del av Det tyske kontor, og de fikk ikke stifte familie i Bergen.

Vil du lære enda mer om hansatiden og hanseatene? Bli med oss på omvisning i sommer! Vi har tre ulike omvisninger: 

☀️ Oppdag hanseatenes storstue med guide 

☀️ Omvisning i hanseatenes fotspor på Bryggen

☀️ Familieomvisning - Bryggen byens hjerte

Hvem var hanseatene i Bergen?

Bergens historie er sterkt preget av hanseatene – mer enn mange er klar over. Hvem var egentlig disse tyske handelsmennene? Hvorfor kom de til Bergen? Og hvordan var livet deres her?

Hansa - mer enn bare øl 

Du forbinder kanskje ordet hansa med det Bergenske ølbryggeriet som ble etablert i 1891? Det er nok ikke uten grunn at det ble gitt akkurat dette navnet. Ordet hanseat kommer nemlig fra hansa eller hanse, som var betegnelsen for en gruppe kjøpmenn som dro til de ulike handelsstedene i Nord-Europa. I middelalderen reiste de sammen fra sted til sted med varene sine. Ordet hanse ble brukt om slike kjøpmannsflokker, og medlemmene ble derfor kalt hanseater. På 1240-tallet etablerte hanseatene seg fast i Bergen. Gjennom sin handelsvirksomhet skulle de prege den økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i Norden og store deler av Europa i flere århundrer.

Fra Svartedaud til europeisk handelsknutepunkt
Hanseatene grunnla Det Tyske Kontor på Bryggen i Bergen i en tid da det norske samfunnet var sterkt svekket etter Svartedauden. Store deler av landet var avhengig av korn fra Østersjølandene, og denne handelen hadde hanseatene kontrollen over. Handelen gikk på å bytte tørrfisk fra Nord-Norge mot korn. Tørrfisk var en ettertraktet vare i mange europeiske land. Også tran, øl, jern og stoffer var viktige varer. Gjennom tørrfiskeksporten dominerte hanseatene byens handel helt frem til midten av 1700-tallet.

Hansabyer og kontorbyer
På 1300-tallet hadde hanseatene blitt svært mektige i Nord-Europa, og det oppstod behov for å organisere seg tettere. Det førte til at det ble dannet en felles organisasjon: Hansaforbundet. Forbundet ble etablert på 1360-tallet, og opptil 200 byer var medlem. Disse byene ble kalt hansabyer. Bergen var aldri en hansaby, men én av totalt fire kontorbyer. De andre var London, Novgorod og Brügge. Kontoret i Bergen var lengst i drift, og ble nedlagt på midten av 1700-tallet.

Livet og arbeidet på Bryggen
I starten leide Hanseatene seg inn hos norske gårdeiere på Bryggen. Ettersom nye hus ble reist, særlig etter de mange brannene som rammet, var det hanseatene som stod som byggherrer. Etter hvert eide de alle gårdene, men Bergenserne eide fortsatt grunnen de stod på. Hanseatene dannet et eget samfunn med eget språk, egne lover og en egen intern organisasjon. Kontakten med resten av bybefolkningen var preget av vellykket samarbeid, men også konkurranse og konflikter.

Fest, rettssak og møter på Schøtstuene
På andre siden av Bryggen, vis à vis Mariakirken, ligger det fire schøtstuer og to ildhus som til sammen danner den delen av museet som heter Schøtstuene. I hansatiden hadde de fleste gårdene på Bryggen en egen schøtstue. Det var hanseatenes sosiale møtepunkt og forsamlingsrom. På grunn av brannfaren var schøtstuene og ildhusene de eneste stedene på Bryggen der bruken av åpen ild var lovlig. Her kunne de varme seg etter lange arbeidsdager i kalde, mørke kontorstuer, samt tilberede og spise varme måltider. Schøtstuene var også stedet for fester og seremonier. Her arrangerte hanseatene til og med rettssaker!

En museumsopplevelse du ikke vil gå glipp av
Historien viser hvordan hanseatene utviklet et komplekst nettverk og imponerende systemer som gjorde Bergen til et sentralt knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten – både i Norge og i det internasjonale handelsnettverket som spredte seg oer hele Nord-Europa.
Vil du lære mer hanseatenes liv og arbeid? Bli med våre guider på guidet omvisning gjennom Bryggen, det en gang yrende hanseatiske handelskvarteret! Omvisningen inkluderer også utstillingsarenaen Schøtstuene!

Verdensarven Bryggen

Bryggen blir ofte kalt Bergens hjerte. De karakteristiske, skjeve gul- og rødmalte trehusene med Fløyfjellet i bakgrunnen har blitt selve symbolet på byen vår. Klarer du å forestille seg et Bergen uten?

Bryggen er viktig og verdifull kulturarv, ikke bare i norsk sammenheng, men i målestokk verden. I 1979 fikk Bryggen plass på UNESCO sin verdensarvliste, og Bergen ble en World Heritage City. Listen teller kun 7 andre steder i Norge. Hvorfor er det så viktig å ta vare på disse stedene?

Identitet – historie – kulturarv
For å unngå at den historiske bebyggelsen blir revet og erstattet med høyhus, er hele Bryggen fredet. Man har altså ikke lov til å endre på noe – verken bygge ut, sette inn større vinduer, eller rive ned vegger. Det kreves i så fall omfattende søknadsprosesser og godkjenning av myndighetene.

Kulturminner i Norge kan være fredet på ulike måter. De kan for det første være automatisk fredet gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Eksempel på dette er faste kulturminner fra før reformasjonen i 1537 . For det andre kan kulturminner være vedtaksfredet, som betyr at de blir vurdert av Riksantikvaren ut fra andre kriterier enn alder. Slike kriterier kan for eksempel være at en bygning er unik i et lokalmiljø eller at den inneholder spesielle dekorasjoner og utskjæringer.

Noen kulturminner er verneverdige på nasjonalt nivå. Det er i hovedsak disse som fredes etter kulturminneloven. Samtidig er det mange kulturminner som er viktige å ta vare på regionalt og lokalt. Her kan kommunene sikre vern gjennom plan- og bygningsloven. Det at kulturminner ikke er formelt fredet, er imidlertid ikke synonymt med at vi ikke skal ta vare på dem. De kan likevel ha stor verdi som del av vår felles kulturarv!

Å bevare fortiden for fremtiden
Har du vært inne i et gammelt hus, sett for deg de som bodde der før, og tenkt på historien som sitter i veggene? Eller reist innover en fjord og sett på gamle gårder og støler oppe i fjellsidene? Det gir en spesiell følelse, det gir kilde til kunnskap om historien vår, og det gir identitet. Det gjør at vi føler tilhørighet og historisk forankring.

Det kan hende at folk tenker annerledes om bevaring av kulturminner om 300 år, men ved å frede kulturminner i dag viser vi at dette er viktig for oss nå - og ikke minst at vi mener det vil være viktig i fremtiden!

 

Om Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Det Hanseatiske Museum ligger i Finnegården, og gjennomgår for tiden en omfattende restaureringsprosess. I mellomtiden er Schøtstuene museets hovedarena. Eieren av bygningen i Finnegården var en kulturinteressert person som het Johan W. Olsen. Han skjønte at den gamle kulturen på Bryggen raskt ville forsvinne, og sørget for å samle alt av dokumenter og ting fra Bryggen som han kunne få tak i. Interiøret i Finnegården hadde beholdt mye av sitt gamle interiør, og gjenstandene i gården var både fra 1700- og 1800-tallet. Museet gir i dag derfor ikke et nøyaktig bilde av en gård på Bryggen på et bestemt tidspunkt, men gir et inntrykk av hvordan husene på Bryggen kan ha sett ut.

Det Hanseatiske Museum i Finnegården ble stiftet i 1872, og sies å ha åpningsdag 26. juli da Kong Oscar II besøkte byen og museet. Stifter var Johan W. Olsen, kjøpmann og nordlandshandler. Grunnstammen i museet var Finnegårdens sjøstue, som han eide selv. Finnegården ble bygget opp like etter den store bybrannen i 1702. Denne stuen var allerede da en av de best bevarte stuene på Bryggen med bl. a. mye av den gamle veggfaste innredningen i behold. Inventaret var en blanding av 1700-talls og tidlig 1800-talls gjenstander.

Da Olsen døde, overtok sønnen Christian Koren Wiberg administrasjonen av museet til det ble kjøpt av Bergen kommune i 1916. Koren Wiberg ble museets første direktør. Han utførte et stort arbeid for å gjøre museet funksjonsdyktig og populært.

Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene, og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937-38 virkeliggjorde man gjenreisingen av disse schøtstuene, sammen med byggingen av Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstuene (rekonstruksjon).

I 1979 kom Finnegården med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med resten av de eldste bygningene på Bryggen.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene ble drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie.

Rommene i Schøtstuene

Hver gård på Bryggen hadde en schøtstue og et ildhus. Disse lå bak selve gården. Stuene var samlingsrom for gårdens beboere, der man blant annet spiste varme måltider om vinteren.

De schøtstuene som du kan besøke i dag er både originale og rekonstruerte. 

 

Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en rekonstruksjon fra 1939, som skal vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Stuen har åpen takstol med lysglugger øverst. Langs veggene er bord og benker. 

Svensgården schøtstue er en kopi av schøtstuen fra 1708, som fortsatt står i original som Bryggen Tracteursted. Her kan du se hvordan schøtstuene ble innredet etter brannen i 1702. Stuene fikk loft over, store vinduer langs veggene som slipper inn mye lys og Bremerfliser til gulv. Ovnen er en bileggerovn som ble fyrt opp fra ildhuset. Gjennom skyveluker på sidene av ovnen kunne man se ned i ildhuset.

Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original fra 1709. Stuen ble ombygd i 1761. Gulvet ble erstattet av tre, ølkleven er borte og vinduene har fått tresprosser.

Bredsgårdens ildhus er også en rekonstruksjon, men med en høy murvegg som stod der opprinnelig. Denne veggen er baksiden av oven i schøtstuen. Her fyrte man i opp ovnen til stuen, og drengene gjorde opp langild som de hengte grytene over for å lage mat.

Brannvern på Bryggen

Hanseatene på Bryggen var kjent som robuste og hardføre menn som tålte en trøkk. En ting fryktet de likevel: Brann.

De tette gårdene i tre gjorde spredningsfaren stor når det oppsto brann, og hanseatene på Bryggen fikk flere ganger erfare dette. De utviklet derfor egne metoder for brannvern.

Forebygging var nok det viktigste tiltaket for å forhindre brann på Bryggen. All bruk av ild var begrenset til egne ildhus, og det var heller ikke mulig å bruke lamper og lykter inne i stuene. Til enhver tid hadde man vann tilgjengelig fra tønner under taket og lett tilgjengelige lærbøtter til langing av vann.

Brannhaker var også en viktig del av utstyret. Disse er lange stokker med krok på enden brukt til å løfte bort deler av veggene. Slik kunne man få bedre tilgang til brannen, eller mulighet til å lage branngater for å hindre videre spredning.

Hanseatene sin gode kjennskap til brann og brannvern gjorde at de fungerte som brannmenn også utenfor Bryggen. De hadde det beste utstyret og senere også eget brannvesen, noe som ble til god hjelp for resten av byen.

Schøtstueruinen - et steinhus av 1280

Innerst i Dramshusens kjøkken står en lukket port. Et skilt markerer adgang forbudt. Bak denne porten finnes en skjult skatt. 

Ces ruines furent excavées lors de fouilles dans les années 1930, avant que les Schøtstuene ne soient installées par-dessus.

Under Dramshusens gulv ligger nemlig en middelalderruin, gravd frem i 1935.

En analyse av mørtelen i muren daterer ruinen tilbake til en gang mellom år 1280 og 1290. Dette var den gang tørrfisk var havets gull og Bergen (Biorgvin) var Norges handelssentrum nummer en. I 1678 ble det bygd en steinkjeller over ruinen.

Ikke mye er kjent om Schøtstueruinens historie i de fire hundreårene fra 1280 til 1678, men den kan ha hatt en overetasje i tre. I tillegg har utformingen og plasseringen av bygningen gitt grunn til å tro at bygningen opprinnelig kan ha vært en prestebolig, selv om dette gjenstår å bekrefte.

Utforming
Et steinhus i en verden av trebygg kan forstås som et interessant eksempel på nettopp ulikhetene som preget samfunnet den ble bygd i.

Ruinen består av en steinmur som noen steder er opp til en meter tykk. Den er utstyrt med restene etter to sørvendte vinduer, samt en fin klebersteinsportal der det fremdeles i dag henger en hengsel som antyder at den har holdt en innovervendt inngangsdør. Huset er således meget forseggjort. Det er antatt å være for fint til å ha vært en vanlig kjeller.

Muren er grovt uthugget i gotisk stil og består av steiner på "flasken" samt pinningsstein og mørtel. "Steiner på flasken" betyr at steinene er plassert på høykant, noe som gjør at bygget kunne bygges raskere. "Pinningssteinen" er småsteiner som er plassert mellom de store steinene for å balansere og kile svakheter i konstruksjonen. Analyser viser at mørtelen er lagd av kalk og sand, der sistnevnte er antatt å komme fra stranden da innholdet av skjell er høyt.

Bygningen hadde opprinnelig hellesteinsgulv.

Plassering
Schøtstuene ligger i et område omringet av kirker. Bare et steinkast mot nord finns Mariakirken i tillegg til murrestene etter Lavranskirken. Like langt sør, der Schøtstueruinen ville hatt sin utsikt, ligger det rester etter Peterskirken. Denne er antatt å være en av Bergens eldste kirker, datert første gang i år 1180, altså hundre år før Schøtstueruinens antatte konstruksjon.

Fra rottereir til verdensarv 

I store deler av sitt liv deltok Johan Christian Koren Wiberg i den hete kulturminneverndebatten som handlet om hvorvidt Bryggen skulle rives eller bevares. Han så det som sin oppgave å vise at Bryggen var representativ for den norske middelalderbyen.

Yrende liv på Bryggen i 1860-årene. , Fotograf - Museets bildearkiv

Johan Christian Koren Wiberg er en av Bergens store sønner. Han var både kunstner og forfatter. I tillegg var han lidenskapelig opptatt av Bryggens historie. Hans far var grunnlegger av Det Hanseatiske Museum og Koren Wiberg ble museets første direktør. Han ønsket å ivareta minnet om hanseatene som han mente var bindeleddet mellom den norske middelalderbyen og den moderne byen. «Hvad stavkirkerne var og er for vår sentrale byggekunst er Bryggen for vår eldste bebyggelse. Kan det bevises at den gjenstående del viser en middelaldersk byplan i tomteanlegg og byggemåte må gårdene bevares. Rives de til tross for beviser, er ødeleggelsen like stor, som den der blev begått mot våre stavkirker».

Portrett av Johan Christian Koren Wiberg, den første direktøren for Det Hanseatiske Museum. Foto: Museets bildeakriv

En usikker framtid 

Koren Wiberg var en sterk forkjemper for bevaring av bebyggelsen på Bryggen og i sin levetid fikk han oppleve saneringen av søndre del av Bryggen med unntak av Finnegården, og den dramatiske eksplosjonsulykken i Vågen 20.april 1944. Fram til eksplosjonen var Bryggen relativt uberørt av krigen. Etter ulykken vedtok bygningsrådet å kondemnere hele Bryggen med hjemmel i bygningsloven. Husene ble slått skjeve og takene fikk store ødeleggelser, men man reparerte så godt man kunne. Kommunen opphevet ikke rivningsvedtaket, og Bryggens framtid var usikker.

Forfallet
En gallupundersøkelse i 1946 viste at hele 85% av Bergens befolkning var for rivning av Bryggen. Mange bergensere deltok i demonstrasjonstog for å få den revet. Folk ønsket nye bygninger da forfallet var stort. Etter krigen var også byen preget av et negativt syn på Bryggen, som i alle år hadde blitt kalt for Tyskerbryggen. Det tyske var dårlig mottatt og interessen for å ivareta en tysk kulturarv var liten. Brannene i 1955 og 1958 gjorde at nær halvparten av den gjenstående del av Bryggen gikk opp i flammer. På mindre enn 60 år hadde tre fjerdedeler av Bryggen blitt borte. Brannene skulle imidlertid bli Bryggens redning.


Bildet viser brannen i 1955. Foto: Museets bildearkiv

Minnet om en tapt handelskultur 

De arkeologiske utgravingene etter brannene i 1950-årene ga Koren Wiberg medhold i at den karakteristiske dobbeltgården kunne føres tilbake til byens eldste tider. Dette ble et viktig argument i arbeidet for vern av Bryggen i 1960-årene. Koren Wiberg fikk ikke selv oppleve dette, da han døde ti år før brannen. I 1979 kom Bryggen på UNESCOs verdensarvliste. Begrunnelsen var minnet om en tapt handelskultur. 

Bryggen kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979 og har blitt et symbol på Bergen. Foto: Silje Katrine Robinson

 

Film: Handel på 1700-tallet

Dette er en liten filmsnutt på ca 2 min som forteller om næringsutviklingen og handel i Norge på 1700-tallet. Norge inngikk i et stort internasjonalt handelsnettverk, hvor Bergen var den største og ledende handelsbyen i landet.

Trykke på lenken for å åpne filmen på NDLA sine sider: http://ndla.no/nn/node/139878?fag=52253

Produsert ved Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen, av Sofie Vestad.

Til bruk i Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA, innenfor historiefaget i VG2 og VG3.

"Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold" (Læreplan i historie - fellesfag i studieforberdende utdanningsporgram)

 

Hansabyer i Europa

Hansabyer – handel og makt i Nord-Europa

Hansatiden dekker en periode på rundt fem århundrer. Har du en forestilling hva det egentlig betyr? Tenk deg at en utvikling starter i 2020 og tar slutt i året 2520. Kan du tenke deg hvordan verden ser ut i året 2520? Den kommer garantert til å se veldig annerledes ut enn i dag.

 

Da hansatiden startet på 1100-tallet, var vikingtiden over. Det førte til at det ble mindre farlig å reise til ulike steder i Nord-Europa. Det var det hanseatene gjorde. De drev utenrikshandel, dvs. de handlet med mennesker og byer utenfor det tyske keiserriket. Bergen var en av byene de drev handel med. De hadde til og med et eget "kontor" i Bergen. I denne lille oversikten skal vi likevel ikke fokusere så mye på Bergen, men på et utvalg av ulike hansabyer. Vi beveger oss fra dagens Tyskland til Nederland i vest og Estland i øst. Vi får innblikk i store og mektige byer som Rostock med en rikholdig historie knyttet til hansaforbundet. Men vi skal like mye ta en kikk på mindre kjente byer som vesle Korbach eller Brilon. Hansatiden er ikke bare store skip, steinrike kjøpmenn og praktfulle byer, men det er også kjøpmenn utsatt for konkurs, det er transport med hest og vogn, og historien mange mindre byer vi neppe har hørt om.

500 år med hanseatisk handel i Europa satte sitt preg på kontinentet vårt. Da hansatiden tok slutt på 1600-tallet i Europa (1700-tallet i Bergen), var verden en annen og kunne neppe sammenlignes med tiden da de første hanseatene dro ut til å handle. En kikk på de ulike hansabyene gjennom århundrene er en fin mulighet å få med seg hansatidens mangfoldighet.

Det fantes opptil 200 hansabyer, derav ca 30 større og omtrent 170 mindre byer. Kontorbyer var det derimot kun fire av. Ikke alle disse hansabyene var aktive som hansabyer samtidig, men mange var kun aktive i noen tiår mens andre i flere århundrer. Vi skal presentere noen i begge kategorier. Kanskje du kan planlegge nye reisemål for å lære mer om hansatiden i Nord-Tyskland? Det fantes forresten også hansabyer som verken da eller nå er en del av Tyskland. Hanseatene tenkte ikke så mye i landegrenser. De reiste dit hvor det var mulig å handle og tjene gode penger.

For å få et overblikk over hele hansaforbundet kan du ta en kikk på disse kartene.

https://www.facebook.com/hanseatiskmuseum/photos/pcb.4481206271921546/4481173758591464/

https://www.facebook.com/hanseatiskmuseum/photos/pcb.4481206271921546/4481176528591187

 

ROSTOCK var en av de viktigste hansabyene. Den var en av ni byer som deltok på den siste hansadagen i 1669. Byen er velkjent for sitt universitet, som er det eldste universitet i Nord-Tyskland og det første i Østersjøområdet. Hanseatiske kjøpmenn bidro den gangen med finansieringen. Det er interessant at de valgte å støtte etablering av universitetet i Rostock og ikke i Lübeck. I Rostock er det bevart mange middelalderbygg, deriblant den store Mariakirken og et prektig rådhus ved torget. Begge byggene er symbol for kjøpmennenes velstand. Byen er stolt av sin historie og sin fotballklubb, som selvsagt heter «Hansa Rostock». Kuriositet: Rostock er også den eneste storbyen i Tyskland med en utenlandsk borgermester. Det er Claus Ruhe Madsen fra Danmark. Boken "Hansagutt på Bryggen" handler om Jochen Schlu fra Rostock - en bok vi selger på flere språk i vår museumsbutikk.

 

Lengre sørvest har vi DORTMUND Det er en by du kanskje ikke forbinder med middelalderen eller hansaforbundet. Vi tenker vel først på industrialiseringen hvor Dortmund, blant andre byer som Essen, Duisburg, Gelsenkirchen, var et viktig senter for jernproduksjon. Verdenskjent er selvsagt også fotballklubben Borussia Dortmund, som for tiden har Erling Braut Haaland som en norsk stjerne på sitt lag. Men Dortmund har en historie som går tilbake til middelalderen. Allerede i 882 nevnes byens navn for første gang. For å sette det i perspektiv: Det var på den tiden da Gokstadskipet ble bygget i Norge. Dortmund var et viktig medlem i hansaforbundet. I 1293 fikk byen lov å brygge øl. Det ble en av byens viktigste varer – og det er det fortsatt i dag. I årene før Svartedauden brøt ut, bodde det mellom 6.000 – 10.000 mennesker i byen. Handelen ble dominert av flere rike handelsfamilier. De fokuserte først og fremst på handel med London. En av dem klarte seg så godt at han fikk kronen til Eduard III., engelsk konge fra 1327 til 1377, i pant! Den største befolkningsmessige veksten skjedde på 1800-tallet, da innbyggertallet eksploderte. I 1849 var det rundt 10.000 og i 1904 mer enn 100.000 innbyggere. Det tyske keiserriket hadde et enormt behov for jern og produksjonen av industriprodukter, men også våpen, steg kraftig. I dag bor nesten 590.000 mennesker i byen og den er dermed rundt dobbelt så stor som Bergen.

 

En av de mindre hansabyene er BRILON. Det er en by selv de fleste i Tyskland ikke har hørt om. Kun 25.000 innbyggere teller denne lille byen i dag. Egentlig skulle Brilon ha gjennomført hansadagene i år (juni 2020) – som var en stor sak for en liten by. Men så kom korona, og en del av arrangementene ble heller vist digitalt. Arrangementet kunne ikke flyttes til 2021, fordi da er Riga arrangør. Faktisk er hansadagene fordelt helt frem til 2034!

Brilon ligger i fylket Nordrhein-Westfalen. Nærmeste større by er Paderborn, som også var en hansaby. Og det er heller ikke så langt til Dortmund som vi nettopp så på. Brilon var i middelalderen kjent for sine bly-, jern- og sølvforekomster. Mange var interessert i å bestemme over disse verdifulle metallene, deriblant biskopen fra Køln som hadde hjulpet med å finansiere en ringmur rundt byen. Det er uklart når byen ble del av hansaforbundet, men det er dokumentert handel med hansabyen Soest i 1255. Det var på samme tid at tyske kjøpmenn begynte å etablere seg fast i Bergen. Brilon var ingen viktig hansaby, men det gjaldt jo for veldig mange av de 200 byene i hansaforbundet. Et av de fineste byggene i byen er det gamle rådhuset. Det ble bygget allerede i 1250 og fungerte i begynnelsen som laughus. Det regnes som et av Tysklands eldste rådhus.

 

En av de sørligste hansabyene var den lille byen KORBACH. Med sine rundt 23.500 innbyggere er den i dag omtrent like stor som Brilon. Slike små byer skryter gjerne litt ekstra av sin hanseatiske historie, for å fremheve seg selv i forhold til de mange andre byene på samme størrelse. Første gang Korbach blir nevnt som medlem i hansaforbundet er så seint som i 1469. Varer som ble handlet var først og fremst tøy, pels, øl og gull – området er kjent for sine gullforekomster. Byens beliggenhet passet godt til handelsaktiviteter, for den ligger nemlig ved to store handelsruter. På den ene siden, handelsveien mellom Frankfurt i sør og Bremen i nord, og på den andre siden, ruten mellom Køln i vest og Leipzig i øst. Korbach har flere fine middelalderbygg, deriblant to flotte kirker og et rådhus – alle i gotisk stil. Sistnevnte fikk et moderne parkeringshus som nabobygg, noe som virker ganske grotesk og minner litt om planene for Bryggen etter brannen i 1955.

 

I historiske tider var tilgang til salt ganske avgjørende. Det ble nemlig brukt for å forlenge matvarenes holdbarhet. Det gjaldt også i Norge og andre deler av Nord-Europa, hvor først og fremst fisk ble konservert på denne måten. Områder med naturlige saltforekomster var derfor steder det var svært interessant å bosette seg. Man hadde ikke bare selv lett tilgang til salt, men kunne også drive handel med denne etterspurte varen. Det fører oss til en ny by i vår hansaby-serie: LÜNEBURG. Denne fine byen ligger ca 70 km sør fra Lübeck, som naturligvis også var byens viktigste handelspartner. Lübeck trengte enorme mengder salt til eksport og hadde til og med spesielle lagerhus kun for salt. Det er dermed ikke så veldig overraskende at når vi hører om Lüneburg i et dokument datert til 13.08.956, så var det ifb med tollinntekter for salt. Rundt 75.000 mennesker bor i dag i byen. Skulle du en dag reise til Lübeck eller Hamburg, så lønner det seg å stikke av en liten tur til Lüneburg. Her kan du se på det tyske saltmuseum og en del fine middelalderbygg. Det var faktisk noe som Det Hanseatiske Museum sine ansatte gjorde, under Hansadagene der i 2012.

 

Når vi tenker på hansabyer, så ser vi først og fremst for oss kjente, nordtyske byer som Bremen, Hamburg og Lübeck. Men det fantes også en del hansabyer utenfor det som i dag er Tyskland. En av dem var KAUNAS i Litauen. Denne byen har i dag ca 300.000 innbyggere og kan dermed sammenlignes med Bergen sin størrelse. Et annet fellestrekk med Bergen er at byen er den neststørste i landet, mens Vilnius er hovedstaden og størst. Den nordlige delen av Øst-Europa er et område som så sent som på 1100- og 1200-tallet ble kristnet. Denne prosessen ble drevet frem av Den tyske orden. Det var, forenklet forklart, en ridder- og presteorden som erobret store områder langs den sørlige Østersjøkysten. De grunnla mange byer, og det oppstod fort en aktiv handel med hansabyer i Sentral- og Vest-Europa. Således ble altså Kaunas også medlem av hansaforbundet, som også forklarer hvorfor den historiske arkitekturen ligner på den i nord-tyske byer. Kaunas har mange vennskapsbyer i andre land, men merkelig nok er det i Norge ikke byer, men to fylker: Hordaland og Vestfold. I 2022 kan det lønne seg dobbelt å ta en tur til Kaunas; Da skal byen, sammen med sin vennskapsby i Luxemburg, Esch-sur-Alzette, være Europas kulturhovedstad, i tillegg til at den har hanseatisk historie.

 

Neste hansaby vi skal se litt nærmere på er FRANKFURT. Mange forbinder den med en by i sentrum av Tyskland, ved elven Main. Frankfurt am Main er kjent for å ha en av Europas største flyplasser og å være Tysklands økonomiske senter med mange banker. Det mange utenfor Tyskland ikke vet, er at det finnes to byer med navnet Frankfurt. Den andre byen som heter Frankfurt, ligger ved elven Oder og ved grensen til Polen. Frankfurt an der Oder har rundt 57.000 innbyggere, mens Frankfurt am Main har mer enn ti ganger så mange. Elven Oder munner ut i Østersjøen og har alltid vært en viktig ferdselsåre for internasjonal handel. Frankfurt an der Oder fikk bystatus i 1253. Det førte til at mange handelsmenn fra Flandern og Nord-Vest-Tyskland som drev med fjernhandel valgte å slå seg ned der. Først i 1430 er det dokumentert at byen sendte representanter til hansadagene, som da fant sted i Lübeck. Vi må likevel anta at byen da allerede hadde deltatt i de hanseatiske handelsaktivitetene i mange år. Tredveårskrigen (1618-1648) var en tung periode for byen. Byen ble hardt rammet av krigen, og befolkningen ble redusert fra ca 12.000 til mindre enn 2.300. I dag har dessverre ikke byen ikke det beste rykte. Særlig på 1990-tallet, etter den kalde krigen, var byen kjent for smugling av stjålne biler til Polen.

 

Og dermed tilbake til Øst-Europa. Livland er navnet på det historiske landskapet i Baltikum, som omfattet Estland og størstedelen av Latvia. Regionen var i mange århundrer under tysk innflytelse, også da i hansatiden. Det er derfor ikke overraskende at flere av dagens byer i denne storregionen en gang var hansabyer. Det gjelder også TARTU. Det er Estlands neststørste by med nesten 100.000 innbyggere. Den er mest kjent for sitt universitet som ble grunnlagt i 1632 av den svenske kongen Gustav Adolf II. Byens tilknytning til den hanseatiske handelen startet så tidlig som på 1200-tallet. Den gangen het byen ikke Tartu, men DORPAT. Det fantes handelsforbindelse til flere nordtyske hansabyer. Viktigst var interregional handel med Reval (i dag Tallinn), Pleskau (Pskow) og selvsagt Novgorod, en av de fire kontorbyene.

I 1775 ble byen hardt rammet av brann. Det er grunnen til at det nesten ikke finnes bygninger i sentrum som er fra før 1775. Det som er igjen av deres gamle domkirke i dag, er kun en ruin. Årsaken til det er likevel ikke denne brannen, men reformasjonen, hvor kirken ble ødelagt. Deretter begynte den å forfalle. I 2024 skal Tartu, sammen med Bad Ischl (Østerrike) og Bodø, være Europeisk Kulturhovedstad.

 

Vi finner hansabyer også i Nederland. En av dem er byen KAMPEN, med et innbyggertall på kun litt over 50.000. Det kan neppe kalles en storby i dagens kontekst. I middelalderen var det derimot annerledes. På 1400-tallet, midt i hansatiden, talte byen mellom 12- og 14.000 innbyggere og var dermed like stor som Amsterdam og kanskje til og med litt større enn Bergen. Kampen ligger ved elven Ijssel, som ga dem en strategisk gunstig plassering i hansatiden. Rhinområdet og Westfalen i Tyskland var lette å nå og et viktig marked for Kampens varer. Men egentlig eksporterte Kampen sine varer i nesten alle retninger i Nord-Europa. Det gjaldt først og fremst sild som ble fraktet til Flandern (i dagens Belgia), Frankrike, England, Danmark, Norge og Østersjøen. Andre betydningsfulle varer var tøy, (kirke-)klokker og kanoner. Kampens middelalderhistorie er også preget av en langvarig drakamp mellom Flandern og Hansaforbundet, særlig på 1300-tallet. Kampen tok først parti med Flandern. Men da det viste seg at Hansaforbundet så ut til å vise seg sterkest, fokuserte byen mer på det tyske handelsforbundet. Byens storhetstid tok etter hvert slutt på 1500-tallet pga vannstanden, som begrenset handelen. Handelen var helt avhengig av velfungerende sjøveier. I 2017 arrangerte Kampen hansadagene og selvsagt var også Det Hanseatiske Museum til stede og representerte Bergen som kontorby.

 

Finnes det flere byer du har lyst å lese om? Si fra hvilke favoritter du har!

 

Næringsliv og hverdagsliv i Bergen under spanskesyken

Under den pågående koronapandemien opplever vi at næringsliv og hverdagsliv er sterkt preget og endret. Slike kriser som endrer vårt daglige liv, har mennesker vært igjennom tidligere. 

Spanskesyken
Under koronapandemien opplever vi at næringsliv og hverdagsliv er sterkt preget og endret. Slike kriser som endrer vårt daglige liv, har mennesker vært igjennom tidligere. For hundre år siden, i årene 1918 til 1920, herjet spanskesyken. Det var en influensaepidemi som rammet mange land. På verdensbasis regner en med at mellom 50 til 100 millioner mennesker døde. I Norge døde minst 15 000 mennesker. I Bergen kom den første bølgen med sykdom sommeren 1918, en ny bølge kom deretter i september/oktober, for så å blomstre opp igjen på nyåret 1919.

«Sykdommen sprer sig nu rapid over hele byen»
I 1923 publiserte overlege ved medisinsk avdeling på Haukeland sykehus, Olav Hanssen, «Undersøkelser over Influenzaens optræden specielt i Bergen 1918-1922». I sin gjennomgang av epidemien, understreket han at det var vanskelig å vite hvordan influensaen kom til Bergen. Tidligere var det vanlig at epidemier først ble synlig i havneområdet – med skip som skulle losse og laste. Men i 1918 var situasjonen annerledes. Hanssen viste til at fram til våren 1919 hadde ingen av los-mannskapene vært syke. Derimot pekte han på at Norges Landmandsforbund holdt sitt landsmøte i Bergen. Over 1000 delegater fra hele landet var samlet i byen dagene 15.-17. juni. Flere overnattet i gymnastikksalen på Sverresborg. Litt seinere i juni, på vei til øvelse, ble elever fra Underoffiserskolen på Sverresborg syke.

De første meldingene til Helserådet i Bergen om influensaen ble registrert den 3. juli. Tre dager etter var man klar over at det var snakk om en epidemi. Hanssen beskriver forløpet slik:

«Sykdommen brer sig nu rapid over hele byen og bringer ved sin store utbredelse forstyrrelse ind i en række etater og bedrifter; men efter ca. 14 dages forløp kulminerer epidemien i uken 14.-20. juli, gaar derefter raskt tilbake for efter ca. 4 uker å være forbi.

Det var imidlertid stille før stormen, skriver Hanssen. Epidemien kom tilbake i slutten av september. En undersøkelse gjennomført av byens stadsfysikus, sannsynliggjorde at så mye som 45 prosent av bybefolkningen hadde vært syke, de aller fleste sommeren 1918. I den nasjonale helsestatistikken for 1918 står Bergen oppført med 18 198 registrerte influensatilfeller og 301 døde. Det var på et tidspunkt da byens befolkning var i underkant av 100 000.

Høyt sykefravær
Hanssens undersøkelser omfattet større bedrifter og etater, helseinstitusjoner og skoler. Tabellen under viser noen bedrifter og offentlige etater.

Bedrift/etat  Antall ansatte Antall syke sommer Antall syke høst
Bergen 330 111 28
Bergens Kreditbank 188  69 22
Bergens Privatbank 131 68 14

Bergen brannvesen 114 27 17


Tallene forteller at epidemien må har virket inn på virksomhetene. Posten opplevde at 1/3 av de ansatte var syke om sommeren, mens de to store bankene i byen også opplevde sykdom blant ansatte. Helseinstitusjoner og skoler var berørte. Skolene ble hardt rammet de tre første ukene i oktober. Ett eksempel er den kommunale middelskole. Her var nær 50 prosent av elevene syke i perioder.

Vi finner beskrivelser som tyder på at større deler av hverdagslivet og det økonomiske livet likevel gikk sin gang. I den offisielle statistikken «Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene 1918» står blant annet følgende om Søndre Bergenhus amt:

«Levemaaden har trods dyrtid og rasjonering som regel vært rikeligere enn vanlig paa grund av de høie arbeidslønninger og høie priser som landmanden og fiskerne har faat for sine produkter.»

Da Bergens Handelsforening holdt sitt første møte etter sommerferien den 21. september 1918, var det ingenting i møtereferatet, gjengitt i Bergens Tidende, som fortalte om de utfordringer som befolkningen og næringslivet, hadde opplevd i løpet av sommeren.

Hvordan forhindre smittespredning?
Byens aviser ble en viktig kilde for helsemyndigheter og andre til å få folk til å forstå betydningen av god hygiene og renslighet for å unngå smittespredning. Hanssen forteller at i alle offentlige lokaler, kafeer, forretninger og på Sporveien, var det satt opp plakater mot spytting. Krav til renslighet ble skjerpet og kontrollert. Andre konkrete tiltak og restriksjoner på produksjons- og forretningsliv ble ikke nevnt. Fra avisartikler ser vi imidlertid at tiltakene kunne variere relativt mye fra by til by. Bergen var kanskje en av byene med minst inngripende restriksjoner.

Fall i produksjon
Spanskesyken førte uten tvil med seg utfordringer i hverdagsliv og arbeidsliv, men særlig for næringslivet er det lite konkret dokumentasjon på hva konsekvensene ble på kort og mellomlang sikt. Selv i ulike bedrifters jubileumsbøker finnes lite om spanskesyken og dens virkninger. Fokus har vært betydningen og virkningen av første verdenskrig. Som nøytralt land under første verdenskrig kom Norge relativt bra ut. Fallet i bruttonasjonalprodukt pr. innbygger var riktignok stort i både 1917 og 1918. I sistnevnte år falt BNP med fem prosent. Hvor stor del som skyldes situasjonen under første verdenskrig, og hvor mye som skyldtes epidemien, er imidlertid vanskelig å si. Spanskesykens viktigste innvirkning på økonomien var bortfall av arbeidskraft. Vi har sett at bedrifter og institusjoner opplevde stort sykefravær. I tillegg var det særlig mange unge som ble rammet av epidemien.

Fra krig til optimisme
For noen næringsaktører representerte tilsynelatende 1918 «business as usual». De største bankene i Bergen, Bergens Privatbank og Bergens Kreditbank, videreførte sin utbyttepolitikk fra årene før. På andre områder kan vi spore visse tegn til redusert optimisme og økte vanskeligheter. Tallet på aksjeselskaper på landsbasis innmeldt til handelsregisteret ble for eksempel redusert med nær ni prosent fra 1917 til 1918. Vi ser også at tallet på nye konkursbo økte med 10 prosent fra 1917 til 1918.

Da bølge nummer to med spanskesyke inntraff, skjedde det omtrent parallelt med krigsslutt. Etter fire år med krig og begrensinger på handelsveier og varer, ble etterspørselen sluppet løs høsten 1918. Det var derfor særlig under første bølge av spanskesyken, sommeren 1918, at de direkte virkningene på økonomien ble mest merkbare. Men på det tidspunktet opplevde norsk økonomi også restriksjoner og rasjoneringer som del av krigen.

Som historiker er det en tankevekker at de umiddelbare og direkte konsekvensene av spanskesyken er så lite omtalt i bedriftshistoriene. Kanskje er det et tegn på at business as usual tok seg raskere opp enn man forventet?

 /Elisabeth Bjørsvik, Leder for Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

 

Fra pest til korona

Rester av den eldste bygningen vi har på museumsområdet er ruinen fra 1280. I 1349, da svartedauden herjet landet, stod huset der museet står i dag. Ingen vet hvem som bygget huset eller hvem som bodde i det.

Under pesten døde halvparten av landets befolkning. I dette vakuumet etablerte hanseatene sitt Tyske Kontor på Bryggen ca. 1360. Før hanseatene tok over all bebyggelse på Bryggen, bodde det lokale familier her. Århundrene kom og gikk; kriger, handelsblokader og branner.

En av de største brannkatastrofene var Storebranden i 1702. Nær 90 % av husene i Bergen brant ned til grunnen. Etter brannen ble det vanskelige tider og det var hardt å få bygget opp bygningene på Bryggen igjen. Ettervirkningen av brannen var en medvirkende årsak til at Det Tyske Kontor ble nedlagt og at den siste hanseat forlot Bryggen i 1761.

Store endringer i et samfunn er altså ikke uvanlig i menneskers historie. Til tross for at vi i vårt daglige liv har hatt et inntrykk av at alt er konstant og stabilt - hva nå korona?

 

Les mer om den unike middelalderruinen på Schøtstuene her.

10 kjappe fakta om hanseatene finner du her.

Bryggens historie kan du fordype deg i her.

Sølvbyen Bergen

I langt over hundre år var Det Hanseatiske Museum det eneste museet i verden med hansahistorien som hovedtema. Det endret seg for fem år siden. 

I 2015 ble det åpnet et nytt hanseatisk museum: Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck (Nord-Tyskland). Museet formidler hele hansahistorien, fra de første hanseatiske handelsaktivitetene på Gotland på 1100-tallet til arven hanseatene etterlot seg i dagens samfunn. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har god kontakt med vårt «tvillingsmuseum» og vi har hatt et godt samarbeid over flere år.

«Sølvglans og sølvgrådighet. Sølvskatten fra Bergen»
Det var derfor også en stor glede for oss at Hansemuseet i Lübeck valgte Bergen som tema i sin første temporære utstilling ett år etter åpningen. Den imponerende utstillingen handlet om sølvgjenstander fra Bergen, og navnet var «Silberglanz & Silbergier. Der Silberschatz aus Bergen» (på norsk: Sølvglans og sølvgrådighet. Sølvskatten fra Bergen). Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene bidro denne gangen aktivt med forskning og granskning, utstillingstekster, utvalg av bilder, oversettelser og – ikke minst – et foredrag i Lübeck hvor en av våre ansatte presenterte Bergens rikholdige hansahistorie til et lokalpublikum med stor interesse for temaet.

Foto: Olaf Malzahn

Sølvets rolle i Norge og Bergen
Men hva gikk selve utstillingen på? Jo, den handlet for det første om sølvets historie og sølvhandelen generelt, samt om «sølvboomen» som ble utløst da spanjolene oppdaget enorme sølvmengder i Sør-Amerika. Sølvet ble sendt til Europa og en betydelig del havnet også i Bergen. Det er ikke overraskende, da Bergen på denne tiden fortsatt var en av de største byene i Nord-Europa og sølv var et vanlig betalingsmiddel. Vi vet ikke konkret på hvilken måte sølvet fant sin vei til Bergen, men vi kan anta at den hanseatiske handelsvirksomheten i Bergen var en av hovedgrunnene til dette.

Den tredje delen av sølvutstillingen fokuserte på sølvskatten fra Bergen som i dag vises hos KODE 1. Sølv har i mange århundrer spilt en uvanlig viktig rolle i Bergen og Norge generelt. Dette henger sammen med at Norge ikke hadde en egen bank før 1816. Folk hadde altså ingen mulighet å bevare sin formue på en bankkonto. Dermed ble vanen å sikre sin formue i sølvgjenstander opprettholdt mye lengre sammenlignet med andre europeiske land. I Nord-Italia ble det allerede grunnlagt banker på 1200-tallet! Siden Bergen inntil starten av 1800-tallet var Norges største by, var det naturlig at de fleste og mest dyktige sølvsmedene bosatte seg her. Bergen er fortsatt den dag i dag godt kjent for sine sølvsmeder og sølvkunst.

Foto: Olaf Malzahn

Sølvet i hansatiden – formue og status
Hanseatene var ivrige bestillere av sølvkunst – alt fra sølvskjeer til store sølvpokaler. Sølv ble ikke bare brukt til formueoppbevaring og -sikring men også for å bli vist frem. Den som hadde råd til fine sølvgjenstander, pleide å demonstrere dette for å stadfeste sin rolle i samfunnet. I hansatiden fantes det mange dyktige sølvsmeder i Bergen. Det var et internasjonalt miljø med smeder fra både Norge, Danmark og Tyskland. De fleste tok deler av sin utdanning i enten Danmark eller Tyskland og innførte på denne måten nye moter og gjenstandstyper til Bergen. Mange tenker kanskje at det er litt pussig at de kalte seg gullsmeder til tross for at de først og fremst produserte sølvgjenstander!

Bergens sølvhistorie tydeliggjør de tette historiske båndene mellom både Bergen og Nord-Tyskland, mellom hanseatenes handelsaktiviteter og det europeiske nærings- og kulturlivet. Vi tenker dermed gjerne tilbake til Det Europeiske Hansemuseums utstilling med Bergens sølvtradisjon som tema.

Les mer om utstillingen på Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck og se noen flotte videoer her:
Les om utstillingen på Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck sine nettsider
Introvideo om museet
Intervju om utstilling på KODE (tysk)
Intervju med direktøren ved Det Europeiske Hansemuseum i Lübeck
Intervju med kurator ved KODE, Trond Indahl

Neste gang du drar til Lübeck, glem ikke å ta deg en tur til hansemuseet!