Hvem var hanseatene?

Bergens historie er sterkt preget av hanseatene – mer enn mange er klar over. Hvem var egentlig disse tyske handelsmennene? Hvorfor kom de til Bergen? Og hvordan var livet deres her?

10 ting du kanskje ikke visste om hanseatene!

Hanseatene har påvirket Bergen på mange måter. Hvor mye vet du egentlig om dem? Her er 10 kjappe fakta!

1. Det sies ofte at skandinaver ikke kan si en setning uten å bruke et tysk ord. Hanseatene brukte sitt eget språk også i de utenlandske byene hvor de handlet og bosatte seg. Det førte til en kulturell påvirkning som vi fortsatt merker i dag. For eksempel kjenner du kanskje til uttrykket «å komme ani»? (Tysk an og norsk i).

2. Mariakirken i Bergen ble kalt Tyskekirken da den var hanseatenes hovedkirke fra 1408 til 1766. For å vise sin velstand skjenket hanseatene verdifulle gaver til kirken. Disse ble ofte laget i Nord-Tyskland.

3. Hanseatenes store handelsaktivitet førte til at Bergen som handelsby vokste. Bergen ble Skandinavias største by i middelalderen og var større enn Oslo helt frem til 1820-tallet!

4. Hanseatenes suksess førte til at den tradisjonelle samfunnsoppdelingen ble brutt. Kongen, kirken og adelen måtte tilpasse seg kjøpmennene som raskt utviklet seg til et mektig samfunnslag. Hanseatene hadde et stort behov for å delta i politikk og å demonstrere sin makt.

5. Kun gutter og menn var bosatt på Bryggen i hansatiden.

6. Visste du at Hanseatene måtte betale bøter når de brøt reglene, og at pengene gikk til fri øl for alle andre? Flere av hansakontorets medlemmer ble dømt etter denne bestemmelsen. Det ga til gjengjeld noen gode fester!

7. Hanseatene hadde strenge forskrifter for bruk av åpen ild, og vekterne som så til at Bryggen var trygg, hadde en av de viktigste jobbene på denne tiden.

8. Schøtstuene, Hanseatenes forsamlingsstuer, var det eneste stedet åpen ild var tillat. Etter lange dager på mørke og kalde handelsstuer, samlet hanseatene seg her for å spise, drikke og omgås.

9. Hanseatene importerte ikke bare handelsvarer, men også kunst og moter. I Mariakirken bak Bryggen kan man se flere kunstverk fra hanseatenes tid.

10. Det tyske kontor i Bergen bestod av mange private handelsforetak, kalt stuer. Kun menn var en del av Det tyske kontor, og de fikk ikke stifte familie i Bergen.

Vil du lære mer om hanseatene og bokstavelig talt gå i deres fotspor? Bli med på guidet omvisning gjennom Bryggen og til Schøtstuene

Hvem var hanseatene?

Bergens historie er sterkt preget av hanseatene – mer enn mange er klar over. Hvem var egentlig disse tyske handelsmennene? Hvorfor kom de til Bergen? Og hvordan var livet deres her?

Hansa - mer enn bare øl 

Du forbinder kanskje ordet hansa med det Bergenske ølbryggeriet som ble etablert i 1891? Det er nok ikke uten grunn at det ble gitt akkurat dette navnet. Ordet hanseat kommer nemlig fra hansa eller hanse, som var betegnelsen for en gruppe kjøpmenn som dro til de ulike handelsstedene i Nord-Europa. I middelalderen reiste de sammen fra sted til sted med varene sine. Ordet hanse ble brukt om slike kjøpmannsflokker, og medlemmene ble derfor kalt hanseater. På 1240-tallet etablerte hanseatene seg fast i Bergen. Gjennom sin handelsvirksomhet skulle de prege den økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i Norden og store deler av Europa i flere århundrer.

Fra Svartedaud til europeisk handelsknutepunkt
Hanseatene grunnla Det Tyske Kontor på Bryggen i Bergen i en tid da det norske samfunnet var sterkt svekket etter Svartedauden. Store deler av landet var avhengig av korn fra Østersjølandene, og denne handelen hadde hanseatene kontrollen over. Handelen gikk på å bytte tørrfisk fra Nord-Norge mot korn. Tørrfisk var en ettertraktet vare i mange europeiske land. Også tran, øl, jern og stoffer var viktige varer. Gjennom tørrfiskeksporten dominerte hanseatene byens handel helt frem til midten av 1700-tallet.

Hansabyer og kontorbyer
På 1300-tallet hadde hanseatene blitt svært mektige i Nord-Europa, og det oppstod behov for å organisere seg tettere. Det førte til at det ble dannet en felles organisasjon: Hansaforbundet. Forbundet ble etablert på 1360-tallet, og opptil 200 byer var medlem. Disse byene ble kalt hansabyer. Bergen var aldri en hansaby, men én av totalt fire kontorbyer. De andre var London, Novgorod og Brügge. Kontoret i Bergen var lengst i drift, og ble nedlagt på midten av 1700-tallet.

Livet og arbeidet på Bryggen
I starten leide Hanseatene seg inn hos norske gårdeiere på Bryggen. Ettersom nye hus ble reist, særlig etter de mange brannene som rammet, var det hanseatene som stod som byggherrer. Etter hvert eide de alle gårdene, men Bergenserne eide fortsatt grunnen de stod på. Hanseatene dannet et eget samfunn med eget språk, egne lover og en egen intern organisasjon. Kontakten med resten av bybefolkningen var preget av vellykket samarbeid, men også konkurranse og konflikter.

Fest, rettssak og møter på Schøtstuene
På andre siden av Bryggen, vis à vis Mariakirken, ligger det fire schøtstuer og to ildhus som til sammen danner den delen av museet som heter Schøtstuene. I hansatiden hadde de fleste gårdene på Bryggen en egen schøtstue. Det var hanseatenes sosiale møtepunkt og forsamlingsrom. På grunn av brannfaren var schøtstuene og ildhusene de eneste stedene på Bryggen der bruken av åpen ild var lovlig. Her kunne de varme seg etter lange arbeidsdager i kalde, mørke kontorstuer, samt tilberede og spise varme måltider. Schøtstuene var også stedet for fester og seremonier. Her arrangerte hanseatene til og med rettssaker!

En museumsopplevelse du ikke vil gå glipp av
Historien viser hvordan hanseatene utviklet et komplekst nettverk og imponerende systemer som gjorde Bergen til et sentralt knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten – både i Norge og i det internasjonale handelsnettverket som spredte seg oer hele Nord-Europa.
Vil du lære mer hanseatenes liv og arbeid? Bli med våre guider på guidet omvisning gjennom Bryggen, det en gang yrende hanseatiske handelskvarteret! Omvisningen inkluderer også utstillingsarenaen Schøtstuene! Les mer om turene her.

Fra rottereir til verdensarv 

I store deler av sitt liv deltok Johan Christian Koren Wiberg i den hete kulturminneverndebatten som handlet om hvorvidt Bryggen skulle rives eller bevares. Han så det som sin oppgave å vise at Bryggen var representativ for den norske middelalderbyen.

Yrende liv på Bryggen i 1860-årene. , Fotograf - Museets bildearkiv

Johan Christian Koren Wiberg er en av Bergens store sønner. Han var både kunstner og forfatter. I tillegg var han lidenskapelig opptatt av Bryggens historie. Hans far var grunnlegger av Det Hanseatiske Museum og Koren Wiberg ble museets første direktør. Han ønsket å ivareta minnet om hanseatene som han mente var bindeleddet mellom den norske middelalderbyen og den moderne byen. «Hvad stavkirkerne var og er for vår sentrale byggekunst er Bryggen for vår eldste bebyggelse. Kan det bevises at den gjenstående del viser en middelaldersk byplan i tomteanlegg og byggemåte må gårdene bevares. Rives de til tross for beviser, er ødeleggelsen like stor, som den der blev begått mot våre stavkirker».

Portrett av Johan Christian Koren Wiberg, den første direktøren for Det Hanseatiske Museum. Foto: Museets bildeakriv

En usikker framtid 

Koren Wiberg var en sterk forkjemper for bevaring av bebyggelsen på Bryggen og i sin levetid fikk han oppleve saneringen av søndre del av Bryggen med unntak av Finnegården, og den dramatiske eksplosjonsulykken i Vågen 20.april 1944. Fram til eksplosjonen var Bryggen relativt uberørt av krigen. Etter ulykken vedtok bygningsrådet å kondemnere hele Bryggen med hjemmel i bygningsloven. Husene ble slått skjeve og takene fikk store ødeleggelser, men man reparerte så godt man kunne. Kommunen opphevet ikke rivningsvedtaket, og Bryggens framtid var usikker.

Forfallet
En gallupundersøkelse i 1946 viste at hele 85% av Bergens befolkning var for rivning av Bryggen. Mange bergensere deltok i demonstrasjonstog for å få den revet. Folk ønsket nye bygninger da forfallet var stort. Etter krigen var også byen preget av et negativt syn på Bryggen, som i alle år hadde blitt kalt for Tyskerbryggen. Det tyske var dårlig mottatt og interessen for å ivareta en tysk kulturarv var liten. Brannene i 1955 og 1958 gjorde at nær halvparten av den gjenstående del av Bryggen gikk opp i flammer. På mindre enn 60 år hadde tre fjerdedeler av Bryggen blitt borte. Brannene skulle imidlertid bli Bryggens redning.


Bildet viser brannen i 1955. Foto: Museets bildearkiv

Minnet om en tapt handelskultur 

De arkeologiske utgravingene etter brannene i 1950-årene ga Koren Wiberg medhold i at den karakteristiske dobbeltgården kunne føres tilbake til byens eldste tider. Dette ble et viktig argument i arbeidet for vern av Bryggen i 1960-årene. Koren Wiberg fikk ikke selv oppleve dette, da han døde ti år før brannen. I 1979 kom Bryggen på UNESCOs verdensarvliste. Begrunnelsen var minnet om en tapt handelskultur. 

Bryggen kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979 og har blitt et symbol på Bergen. Foto: Silje Katrine Robinson

Reis tilbake i tid på guidede omvisninger 

Fra og med 1.oktober kan du hver dag kl.15 bli med på en daglig vandring i hanseatenes fotspor. Omvisningen starter på hanseatenes gamle forsamlingsrom Schøtstuene og tar deg videre gjennom Bryggen der vi utforsker de smale passasjene. Turen avsluttes på Midthuset på Bryggen. Her finner du både museumsbutikk og bibliotekskrok. Opplev Bryggen på en ny måte og lær mer om livet her for over 500 år siden.

 Bilde fra Schøtstuene, som var hanseatenes møtested. Foto: Silje Katrine Robinson

Verdensarven Bryggen

Bryggen blir ofte kalt Bergens hjerte. De karakteristiske, skjeve gul- og rødmalte trehusene med Fløyfjellet i bakgrunnen har blitt selve symbolet på byen vår. Klarer du å forestille seg et Bergen uten?

Bryggen er mer enn bare fasaden. Å gå gjennom de smale passasjene er som å gå tilbake i tid. , Fotograf - Silje Katrine Robinson

Bryggen er viktig og verdifull kulturarv, ikke bare i norsk sammenheng, men i målestokk verden. I 1979 fikk Bryggen plass på UNESCO sin verdensarvliste, og Bergen ble en World Heritage City. Listen teller kun 7 andre steder i Norge. Hvorfor er det så viktig å ta vare på disse stedene?

Identitet – historie – kulturarv
For å unngå at den historiske bebyggelsen blir revet og erstattet med høyhus, er hele Bryggen fredet. Man har altså ikke lov til å endre på noe – verken bygge ut, sette inn større vinduer, eller rive ned vegger. Det kreves i så fall omfattende søknadsprosesser og godkjenning av myndighetene.

Kulturminner i Norge kan være fredet på ulike måter. De kan for det første være automatisk fredet gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Eksempel på dette er faste kulturminner fra før reformasjonen i 1537 . For det andre kan kulturminner være vedtaksfredet, som betyr at de blir vurdert av Riksantikvaren ut fra andre kriterier enn alder. Slike kriterier kan for eksempel være at en bygning er unik i et lokalmiljø eller at den inneholder spesielle dekorasjoner og utskjæringer.

Noen kulturminner er verneverdige på nasjonalt nivå. Det er i hovedsak disse som fredes etter kulturminneloven. Samtidig er det mange kulturminner som er viktige å ta vare på regionalt og lokalt. Her kan kommunene sikre vern gjennom plan- og bygningsloven. Det at kulturminner ikke er formelt fredet, er imidlertid ikke synonymt med at vi ikke skal ta vare på dem. De kan likevel ha stor verdi som del av vår felles kulturarv!

Å bevare fortiden for fremtiden
Har du vært inne i et gammelt hus, sett for deg de som bodde der før, og tenkt på historien som sitter i veggene? Eller reist innover en fjord og sett på gamle gårder og støler oppe i fjellsidene? Det gir en spesiell følelse, det gir kilde til kunnskap om historien vår, og det gir identitet. Det gjør at vi føler tilhørighet og historisk forankring.

Det kan hende at folk tenker annerledes om bevaring av kulturminner om 300 år, men ved å frede kulturminner i dag viser vi at dette er viktig for oss nå - og ikke minst at vi mener det vil være viktig i fremtiden!

Les mer om restaureringen av museumsbygget i Finnegården her og her

Les om våre historiske vandringer på Bryggen her.

Schøtstueruinen - et steinhus av 1280

Innerst i Dramshusens kjøkken står en lukket port. Et skilt markerer adgang forbudt. Bak denne porten finnes en skjult skatt. 

Ces ruines furent excavées lors de fouilles dans les années 1930, avant que les Schøtstuene ne soient installées par-dessus.

Under Dramshusens gulv ligger nemlig en middelalderruin, gravd frem i 1935.

En analyse av mørtelen i muren daterer ruinen tilbake til en gang mellom år 1280 og 1290. Dette var den gang tørrfisk var havets gull og Bergen (Biorgvin) var Norges handelssentrum nummer en. I 1678 ble det bygd en steinkjeller over ruinen.

Ikke mye er kjent om Schøtstueruinens historie i de fire hundreårene fra 1280 til 1678, men den kan ha hatt en overetasje i tre. I tillegg har utformingen og plasseringen av bygningen gitt grunn til å tro at bygningen opprinnelig kan ha vært en prestebolig, selv om dette gjenstår å bekrefte.

Utforming
Et steinhus i en verden av trebygg kan forstås som et interessant eksempel på nettopp ulikhetene som preget samfunnet den ble bygd i.

Ruinen består av en steinmur som noen steder er opp til en meter tykk. Den er utstyrt med restene etter to sørvendte vinduer, samt en fin klebersteinsportal der det fremdeles i dag henger en hengsel som antyder at den har holdt en innovervendt inngangsdør. Huset er således meget forseggjort. Det er antatt å være for fint til å ha vært en vanlig kjeller.

Muren er grovt uthugget i gotisk stil og består av steiner på "flasken" samt pinningsstein og mørtel. "Steiner på flasken" betyr at steinene er plassert på høykant, noe som gjør at bygget kunne bygges raskere. "Pinningssteinen" er småsteiner som er plassert mellom de store steinene for å balansere og kile svakheter i konstruksjonen. Analyser viser at mørtelen er lagd av kalk og sand, der sistnevnte er antatt å komme fra stranden da innholdet av skjell er høyt.

Bygningen hadde opprinnelig hellesteinsgulv.

Plassering
Schøtstuene ligger i et område omringet av kirker. Bare et steinkast mot nord finns Mariakirken i tillegg til murrestene etter Lavranskirken. Like langt sør, der Schøtstueruinen ville hatt sin utsikt, ligger det rester etter Peterskirken. Denne er antatt å være en av Bergens eldste kirker, datert første gang i år 1180, altså hundre år før Schøtstueruinens antatte konstruksjon.

Om Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Det Hanseatiske Museum ligger i Finnegården, og gjennomgår for tiden en omfattende restaureringsprosess. I mellomtiden er Schøtstuene museets hovedarena. Eieren av bygningen i Finnegården var en kulturinteressert person som het Johan W. Olsen. Han skjønte at den gamle kulturen på Bryggen raskt ville forsvinne, og sørget for å samle alt av dokumenter og ting fra Bryggen som han kunne få tak i. Interiøret i Finnegården hadde beholdt mye av sitt gamle interiør, og gjenstandene i gården var både fra 1700- og 1800-tallet. Museet gir i dag derfor ikke et nøyaktig bilde av en gård på Bryggen på et bestemt tidspunkt, men gir et inntrykk av hvordan husene på Bryggen kan ha sett ut.

Det Hanseatiske Museum i Finnegården ble stiftet i 1872, og sies å ha åpningsdag 26. juli da Kong Oscar II besøkte byen og museet. Stifter var Johan W. Olsen, kjøpmann og nordlandshandler. Grunnstammen i museet var Finnegårdens sjøstue, som han eide selv. Finnegården ble bygget opp like etter den store bybrannen i 1702. Denne stuen var allerede da en av de best bevarte stuene på Bryggen med bl. a. mye av den gamle veggfaste innredningen i behold. Inventaret var en blanding av 1700-talls og tidlig 1800-talls gjenstander.

Da Olsen døde, overtok sønnen Christian Koren Wiberg administrasjonen av museet til det ble kjøpt av Bergen kommune i 1916. Koren Wiberg ble museets første direktør. Han utførte et stort arbeid for å gjøre museet funksjonsdyktig og populært.

Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene, og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937-38 virkeliggjorde man gjenreisingen av disse schøtstuene, sammen med byggingen av Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstuene (rekonstruksjon).

I 1979 kom Finnegården med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med resten av de eldste bygningene på Bryggen.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene ble drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie.

Rommene i Schøtstuene

Hver gård på Bryggen hadde en schøtstue og et ildhus. Disse lå bak selve gården. Stuene var samlingsrom for gårdens beboere, der man blant annet spiste varme måltider om vinteren.

De schøtstuene som du kan besøke i dag er både originale og rekonstruerte. 

 

Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en rekonstruksjon fra 1939, som skal vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Stuen har åpen takstol med lysglugger øverst. Langs veggene er bord og benker. 

Svensgården schøtstue er en kopi av schøtstuen fra 1708, som fortsatt står i original som Bryggen Tracteursted. Her kan du se hvordan schøtstuene ble innredet etter brannen i 1702. Stuene fikk loft over, store vinduer langs veggene som slipper inn mye lys og Bremerfliser til gulv. Ovnen er en bileggerovn som ble fyrt opp fra ildhuset. Gjennom skyveluker på sidene av ovnen kunne man se ned i ildhuset.

Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original fra 1709. Stuen ble ombygd i 1761. Gulvet ble erstattet av tre, ølkleven er borte og vinduene har fått tresprosser.

Bredsgårdens ildhus er også en rekonstruksjon, men med en høy murvegg som stod der opprinnelig. Denne veggen er baksiden av oven i schøtstuen. Her fyrte man i opp ovnen til stuen, og drengene gjorde opp langild som de hengte grytene over for å lage mat.

Brannvern på Bryggen

Hanseatene på Bryggen var kjent som robuste og hardføre menn som tålte en trøkk. En ting fryktet de likevel: Brann.

De tette gårdene i tre gjorde spredningsfaren stor når det oppsto brann, og hanseatene på Bryggen fikk flere ganger erfare dette. De utviklet derfor egne metoder for brannvern.

Forebygging var nok det viktigste tiltaket for å forhindre brann på Bryggen. All bruk av ild var begrenset til egne ildhus, og det var heller ikke mulig å bruke lamper og lykter inne i stuene. Til enhver tid hadde man vann tilgjengelig fra tønner under taket og lett tilgjengelige lærbøtter til langing av vann.

Brannhaker var også en viktig del av utstyret. Disse er lange stokker med krok på enden brukt til å løfte bort deler av veggene. Slik kunne man få bedre tilgang til brannen, eller mulighet til å lage branngater for å hindre videre spredning.

Hanseatene sin gode kjennskap til brann og brannvern gjorde at de fungerte som brannmenn også utenfor Bryggen. De hadde det beste utstyret og senere også eget brannvesen, noe som ble til god hjelp for resten av byen.

Film: Handel på 1700-tallet

Dette er en liten filmsnutt på ca 2 min som forteller om næringsutviklingen og handel i Norge på 1700-tallet. Norge inngikk i et stort internasjonalt handelsnettverk, hvor Bergen var den største og ledende handelsbyen i landet.

Trykke på lenken for å åpne filmen på NDLA sine sider: http://ndla.no/nn/node/139878?fag=52253

Produsert ved Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen, av Sofie Vestad.

Til bruk i Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA, innenfor historiefaget i VG2 og VG3.

"Gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold" (Læreplan i historie - fellesfag i studieforberdende utdanningsporgram)