Torsken har i hundrevis av år vært den viktigste fisken langs norskekysten. Når den ble hengt opp og tørket i sol og sjøluft, ble den til tørrfisk – Norges eldste eksportvare.
Hanseatene i Bergen handlet store mengder tørrfisk og sendte den videre til markeder i hele Europa.
Sett deg i rammen og ta et bilde sammen med Norges største torsk.
Blant tørrfisken skilte én seg ut – kongetorsken.
Det var ikke den største torsken, men den med en krone på hodet.
Her kan du lese et søtt og underlig eventyr om Hans, Rattus og kongetorsken.
Det er tidlig morgen på Bryggen, og tåken ligger tung over Vågen – som lukten av fisk i en gammel frakk. Langs bryggekanten høres bare klukkingen fra vannet og noen søvntunge snork fra de gamle trehusene. Hans ligger i køyen sin. Men plutselig hører han en underlig lyd.
Dunk. Plask. Knirk. Snufs. Så igjen: Skvulp. Pust. Klør.
Hans åpner det ene øyet. Et par våte rotteføtter trasker over puten. Så kjenner han en kald hale som glir nedover nakken. Rattus, hva driver du med nå?» mumler han.
«Sssjj!», hvisker Rattus. «Det skjer noe nede ved kaien. Jeg hørte det selv! En lofotfisker påstår at han har fått en kongetorsk på kroken! Med krone på hodet – tenk deg det!»
Hans setter seg opp i sengen. «Krone? På en fisk?»
«Jepp!», nikker Rattus ivrig og hopper rundt på brystkassen hans. «De sier at den som får en sånn, får lykke med seg. Og hodet til torsken peker mot vinden. Hvis det snur mot nord – blir det kaldt. Snur det mot sør – da kommer fisket.»
«Det høres ut som bare tull», mumler Hans og gnir seg i øynene.
Ti minutter senere står han likevel nede på bryggekanten, med treskoene på feil fot og håret til alle kanter. For der – blant tau, tønner og tørrfisklukt – står en skjeggete lofotfisker og veiver med armene:
«Den var diger!», roper han og strekker ut armene. «Som en mast! Og tyngre enn tre tønner tran! Jeg dro den opp fra Trollfjorden!»
Folk gisper. Rattus myser skeptisk. «Den vokser vel tjue centimeter for hvert kvarter», mumler han.
Hans trer nærmere. «Og hvor er fisken nå?»
«Tja...», sier fiskeren og klør seg i hodet. «Vi spiste den. Men jeg sparte på hodet! Se her!» Han drar opp et gedigent torskehode fra en tønne. På toppen sitter en klump, som kan ligne på en liten krone. De som står rundt, stirrer andektig. Noen gjør korsets tegn. «Den pekte mot nord da vi la den fra oss», sier fiskeren alvorlig. «Og samme kveld snudde vinden. Torsken tørket dobbelt så fort.»
Hans ser på Rattus, som snuser forsiktig på torskehodet. «Tror du på det her?»
«Jeg tror», sier Rattus høytidelig, «at hvis vi ikke fanger vår egen kongetorsk, kommer du til å angre hele livet.»
Neste morgen er Hans, Rattus og en skranglete, lånt robåt på vei mot Lofoten. Det blåser, det er bitende kaldt, og Rattus har tullet fire skjerf og en regnfrakk sydd av tørrfiskhud rundt seg.
«Trollfjorden, her kommer vi!» roper Hans og løsner tauet.
De fisker i dagevis. De venter. De fryser. Rattus skriver dikt om torsk. Hans begynner å angre. Men på den fjerde dagen – napp! Et kraftig rykk. Stangen bøyer seg, båten gynger. Hans drar alt han kan, mens Rattus balanserer på en åre. Og så – plutselig – stiger den opp!
En enorm torsk. Bredt hode, bøyd snute – og der, på toppen: en utvekst som faktisk ligner en krone.
«Der er den», hvisker Hans.
Fisken ser på dem, snur hodet langsomt... og svømmer rolig ned i dypet igjen. Ett plask – så er den borte.
Hans faller ned i båten. Rattus dumper ned i fanget hans. «Den slapp unna.»
«Ja», sukker Hans. «Men vi så den. Det er nok for meg.»
Rattus gjesper og kryper ned i tørrfiskfrakken igjen.
«Den hadde ikke fått plass inne i stuen uansett.»
Tilbake på Bryggen vil alle høre historien. Noen ler, andre noterer datoen. Hans henger opp en tegning over køyen sin – av torsken, med en liten krone tegnet på hodet.
Og når noen spør: «Var den virkelig så stor?»
Så smiler Hans og sier: «Større.»
Akkurat da høres et voldsomt brak, som om noen mister en symbal i gulvet – men det er bare Friedrich, sidemannen hans, som søler vannskålen.
Hans våkner med et rykk. Han ligger fortsatt i sengen. Rattus sitter ved fotenden og gnager på et fiskebein.
«Jeg drømte», mumler Hans. «Om en enorm kongetorsk. Den var like stor som...»
«...som en mast?» sier Rattus uten å se opp. «Med en liten krone i panna?»
Hans sperrer opp øynene.
Rattus svelger, ser på ham og smiler lurt. «Jepp. Jeg tror vi var på samme sted i natt.»