Jakobsfjorden
Stone lions, or fire dogs, date back to before the 1702 fire when open fireplaces were common in schøtstuer. They supported firewood in large hearths. After the fire, closed stoves replaced open hearths to prevent sparks, ending the use of stone lions.
Handwashing was essential to Hanseatic dining rituals, with basins and pitchers used before meals. The museum holds original 1500s basins; the ones in Schøtstuene are replicas from 1939.
Each schøtstue had rules displayed on a sign made by Koren Wiberg, dating to the early 1700s.
Kannestolen is a double bench for Jakobsfjorden and Bellgården, storing fire tools, hymnbooks, and vessels. It served as a lectern during catechism exams, a gathering spot for devotions, and a site for apprentice punishment. Candles always burned on it during colder months.
Eldofen were open fireplaces without chimneys, with smoke escaping through roof vents, common before 1702. Afterward, they were replaced by closed bileggerovner stoves.
The original 1542 soapstone date stone, likely from Kjøpmannsstuen’s fireplace, shows the year, the Hanseatic Kontor coat of arms, and an almost illegible inscription noting the 1702 fire and 1712 rebuilding.
- 1/4
Stone lione or fire dog to hold the logs together in the fire place. / Steinløve eller ildhund for å holde vedkubbene på plass i peisen. - 2/4
Wash basin for their hand wash. The basin is from 1554 and was originally used in Bredsgårdens assembly room. Has been a part of the exhibiton in The Hanseatic Museum. / Håndfat til håndvask. Håndfatet er fra 1554 og ble opprinnelig brukt i Bredsgården schøtstue. I museumsperioden har håndfatet vært en del av utstillingene i Finnegårdens ytrestue. - 3/4
Black board for the sinners name. / Sortebrettet hvor syndere fikk navnet sitt skrevet opp. - 4/4
Soap stone from 1542, from the fire place of the secretary at Bryggen. / Merkestein fra 1542 fra Kjøpmannsstuen og sekretærens peis.
Jakobsfjorden
Steinløver, eller ildhunder, stammer trolig fra før bybrannen i 1702, da åpne ildsteder var vanlige i Schøtstuene. De fungerte som støtte for veden i store peiser. Etter brannen ble det innført lukkede ovner for å hindre gnistsprut, og steinløvenes funksjon forsvant.
Håndvask var viktig i hanseatenes spiserutiner. Håndfat og bekken, som finnes i museets samling fra 1500-tallet, ble brukt til håndvask før måltider. Dagens handfat i Schøtstuene er kopier fra 1939.
Hver schøtstue hadde et stuereglement for ro og orden, laget av museets første direktør Koren Wiberg, med regler fra tidlig 1700-tall.
Sortebrettet var en tavle hvor regelbrytere ble notert. Ingen originale tavler finnes, men Jakobsfjordens er bygget etter skriftlige beskrivelser og inspirasjon fra Lübeck.
Kannestolen er et sermoni- og funksjonsmøbel med plass til lys, salmebøker og drikkekar. Den fungerte som kateter for tyskepresten og samlingspunkt for daglig andakt og straff med oksepeisen. Lys måtte alltid brenne på den om høst- og vinterkvelder.
Eldofen var en åpen peis uten skorstein hvor røyken slapp ut gjennom taket, vanlig før brannen i 1702. Etter brannen ble slike peiser erstattet med lukkede bileggerovner.
Årstallsteinen fra 1542, av kleber, antas å ha vært innmurt i Kjøpmannsstuens peis. Den har inskripsjon om brannen i 1702 og gjenoppbyggingen i 1712, nå nesten uleselig.