Det er fryktelig strengt med de skoene. En dag var det en av de andre stuedrengene som glemte seg, og gikk ut av eldhuset med treskoene på. Da skjedde det som alle er redde for: En liten glo hadde festet seg under sålen, og nå lå den på tregulvet ute i bryggegangen og ulmet og glødet. Det kan bli storbrann av sånt! Alle på Bryggen er livredde for brann, for det har skjedd mange mange ganger. Heldigvis kom en av skutedrengene forbi med en tralle full av varer, og han skyndte seg å tråkke på gloen så den sluknet. Selv om dette var et uhell, og det gikk bra, fikk den stakkars stuedrengen straff: 5 slag over ryggen med oksepeisen.
Men Hans vil ikke tenke på oksepeisen nå. Han har endelig gjort ferdig alle oppgavene sine. Serveringen av frokost og og oppvasken har gått ganske fort. Nå er det bare å tørke av bordene som skal bli skolepultene deres, når skolen begynner. Hans løfter opp bordplaten for å komme ordentlig til, og da kvepper han, for inni rommet der skolesakene ligger, sitter Rattus og gnager på hjørnet av tyskboken hans! «Slutt!», roper Hans, og dasker Rattus i hodet med vaskefillen. «Det er tyskboken min! Hvordan skal jeg lære noe, hvis du spiser opp alle bøkene mine?» «Det var bare en liten smak», sier Rattus fornærmet og hopper ned på benken. «Var litt tørt uansett. Skole i dag?» «Ja», sier Hans. Jeg gruer meg litt. Jeg har hørt at gesellen kan bli så sint hvis vi svarer feil eller hvis noen bråker eller er frekke.» «Er du redd han skal bruke oksepeisen på dere, da?», sier Rattus, og skotter opp på veggen. Der henger den lange pisken, klar til bruk. Hans nikker. «Jeg lurer på hvem som fant på akkurat det», sier Rattus og klør seg i hodet. «Å bruke tissen til en okse til å slå folk med. Det er ganske merkelig, er det ikke? Kunne de ikke bare brukt en helt vanlig pinne? Dere mennesker er rare.» «Enig», sier Hans. «Men nå må du gjemme deg, for nå kommer de andre!» Rattus piler ned i pulten, og Hans lukker lokket fort igjen.
Inn ramler alle drengene. De ler og roper, men med en gang gesellen kommer, blir det musestille. Alle stiller seg opp ved pultene og sier i kor: «God morgen, gesell!» «Vær så god og sitt», sier gesellen rolig. «Vi tar opp tavlene og griflene våre. I dag begynner vi med regning.» «Hurra! Regning!», hører Hans fra bordet sitt. Han åpner lokket på gløtt og ser hardt på Rattus. «Du må være stille!», hvisker han. «Ellers kan du ikke være her! Hei! Ikke spis på griffelen min! Da har jeg ikke noe å skrive med!» Rattus, som akkurat skulle til å sette tennene i det hvite krittet, gir det motvillig fra seg. «Si fra hvis du trenger hjelp til svarene, da! Regning er det beste jeg vet!»
Gesellen sier med høy stemme: «Hvis du har ti tønner med korn og du selger fem av dem. Hvor mange tønner er det igjen? «Åtte!», kommer det fra pulten til Hans. Han blir sprutrød i fjeset. Gesellen ser på ham. «Var det du som sa åtte?» «Nei! Eller….jo! Det var meg.», sier Hans fort. «Men jeg tenkte litt feil. Det er fem!» «Ja, det er rett», sier gesellen. «Neste gang må du svare rett med en gang!» «Det skal jeg, gesell», sier Hans. «Du er et mattegeni!» roper Rattus begeistret og romsterer rundt under bordplaten. Hans stikker hånden sin fort ned i pulten og gir Rattus en liten brødbit. Da får han endelig litt fred fra sin ivrige lille hjelper, som ikke er så veldig god i regning.