Om kveldene, når alle drengene har lagt seg i drengekleven, to og to i hver køye, er det alltid noen som forteller historier; spennende historier, om fjerne hav og farlige båtreiser. I kveld lytter Hans ekstra godt, for en av de eldste drengene forteller om noe han hørte på en av nordlandsbåtene som ligger i Vågen akkurat nå. «Det forsvant en mann fra den båten på veien sørover.», sier han. «Søkk borte! Ingen vet hvordan det skjedde! Det var et fryktelig uvær og høye bølger underveis, så han kan ha blitt skylt over bord. Men de andre nordlendingene tror det er draugen som tok ham.»
«Draugen?», spør de andre guttene. De har aldri hørt om draugen før. I Tyskland tror de på nisser og alver, og i Nordsjøen er det havfruer som prøver å lokke sjømennene på hansaskipene med sangen sin. Men draugen? Hva er det for slags vesen? «Han er fæl!», sier drengen, og hopper ned på gulvet. Han lager en stygg grimase, krummer ryggen og begynner å gå sakte rundt på gulvet med slepende føtter. «Draugen er en mann i fillete skinnklær, og i stedet for hode, har han en slimete diger tangklase. Draugen, han farer rundt på havet i en halv båt og ser etter mennesker som han kan dra ned i dypet med de tynne lange fingrene sine. Og hvis du tror du er trygg på land, så må du tro om igjen. Da følger han etter deg og griper etter klærne dine. Hvis han får med seg så mye som en vott, får han det akkurat som han vil: Da er det DU som forsvinner på havet neste gang!»
En av de yngste drengene begynner å gråte stille. «Hvorfor gråter du?», spør Hans «Jeg er redd….for at…draugen…skal ta meg.», hikster guttungen. «Vi….er jo nede ved sjøen….hele tiden!» «Neida, du trenger ikke være redd.», sier den store drengen og ler hult. « Du skjønner, draugen varsler før han kommer og tar deg. Du kan høre de grusomme skrikene hans. De går gjennom marg og bein, og hvis de skrikene er ekstra gurglende, tar han kompisen din oooog!» Det siste roper drengen med dyp stemme, og strekker armene sine mot den spinkle gutten, som om han skal dra ham ned fra køyen og drukne ham på havets dyp. «Slutt!», roper Hans. «Du skremmer jo livet av ham, stakkars!» Den store drengen ler. «Jeg bare tuller, jo! Det er vel ingen som hører på slik gammel overtro?»
Men akkurat når han sier det, hører de et gurglende ul utenfor! Den store drengen kvepper til og hopper lynraskt inn i køyen sin. Alle blir likbleke og stille, og trekker teppene sine sakte over hodet. «Det var sikkert bare en ugle», hvisker Rattus til Hans fra rottereiret sitt inne i veggen. Det blir ikke fortalt flere historier i drengekleven den kvelden.