- 1/1
Yrende liv på Bryggen i 1860-årene. Det Hanseatiske Museum
-
Portrett av Johan Christian Koren Wiberg, den første direktøren for Det Hanseatiske Museum. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Johan Christian Koren Wiberg er en av Bergens store sønner. Han var både kunstner og forfatter. I tillegg var han lidenskapelig opptatt av Bryggens historie. Hans far var grunnlegger av Det Hanseatiske Museum og Koren Wiberg ble museets første direktør. Han ønsket å ivareta minnet om hanseatene som han mente var bindeleddet mellom den norske middelalderbyen og den moderne byen. «Hvad stavkirkerne var og er for vår sentrale byggekunst er Bryggen for vår eldste bebyggelse. Kan det bevises at den gjenstående del viser en middelaldersk byplan i tomteanlegg og byggemåte må gårdene bevares. Rives de til tross for beviser, er ødeleggelsen like stor, som den der blev begått mot våre stavkirker».
En usikker framtid
Koren Wiberg var en sterk forkjemper for bevaring av bebyggelsen på Bryggen og i sin levetid fikk han oppleve saneringen av søndre del av Bryggen med unntak av Finnegården, og den dramatiske eksplosjonsulykken i Vågen 20.april 1944. Fram til eksplosjonen var Bryggen relativt uberørt av krigen. Etter ulykken vedtok bygningsrådet å kondemnere hele Bryggen med hjemmel i bygningsloven. Husene ble slått skjeve og takene fikk store ødeleggelser, men man reparerte så godt man kunne. Kommunen opphevet ikke rivningsvedtaket, og Bryggens framtid var usikker.
-
Bildet viser brannen i 1955. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Forfallet
En gallupundersøkelse i 1946 viste at hele 85% av Bergens befolkning var for rivning av Bryggen. Mange bergensere deltok i demonstrasjonstog for å få den revet. Folk ønsket nye bygninger da forfallet var stort. Etter krigen var også byen preget av et negativt syn på Bryggen, som i alle år hadde blitt kalt for Tyskerbryggen. Det tyske var dårlig mottatt og interessen for å ivareta en tysk kulturarv var liten. Brannene i 1955 og 1958 gjorde at nær halvparten av den gjenstående del av Bryggen gikk opp i flammer. På mindre enn 60 år hadde tre fjerdedeler av Bryggen blitt borte. Brannene skulle imidlertid bli Bryggens redning.
-
Bryggen kom på UNESCOs verdensarvliste i 1979 og har blitt et symbol på Bergen. Silje Katrine Robinson / Stiftelsen Museum Vest
Minnet om en tapt handelskultur
De arkeologiske utgravingene etter brannene i 1950-årene ga Koren Wiberg medhold i at den karakteristiske dobbeltgården kunne føres tilbake til byens eldste tider. Dette ble et viktig argument i arbeidet for vern av Bryggen i 1960-årene. Koren Wiberg fikk ikke selv oppleve dette, da han døde ti år før brannen. I 1979 kom Bryggen på UNESCOs verdensarvliste. Begrunnelsen var minnet om en tapt handelskultur.