Historien om Det Hanseatiske Museum

Det Hanseatiske Museum ble stiftet i 1872, og sies å ha åpningsdag 26. juli da Kong Oscar II besøkte byen og museet. Stifter var Johan W. Olsen, kjøpmann og nordlandshandler. Grunnstammen i museet var Finnegårdens sjøstue, som han eide selv. Finnegården ble bygget opp like etter den store bybrannen i 1702. Denne stuen var allerede da en av de best bevarte stuene på Bryggen med bl. a. mye av den gamle veggfaste innredningen i behold. Inventaret var en blanding av 1700-talls og tidlig 1800-talls gjenstander.

Da Olsen døde, overtok sønnen Christian Koren Wiberg administrasjonen av museet til det ble kjøpt av Bergen kommune i 1916. Koren Wiberg ble museets første direktør. Han utførte et stort arbeid for å gjøre museet funksjonsdyktig og populært.

Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene, og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937-38 virkeliggjorde man gjenreisingen av disse schøtstuene, sammen med byggingen av Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstuene (rekonstruksjon).

I 1979 kom Finnegården med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med resten av de eldste bygningene på Bryggen.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har vært drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie.

I 2007 hadde Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene tilsammen 75.700 besøkende.