Klassereisen på Bryggen i hansatiden

Å få komme fra Tyskland i tenårene og arbeide på Bryggen var en helt unik mulighet for å klatre i gradene i det klassedelte samfunnet.

Selv om Tyskerbryggen kan sies å ha vært et eget lite samfunn i sentrum av Bergen, var det fortsatt visse begrensninger for hva innbyggerne på Bryggen fikk foreta seg. Det var kun menn som fikk bo på Bryggen. Medlemmene av Hansaforbundet fikk ikke lov til å verken gifte seg eller ha sosial omgang med personer utenfor forbundet.

Dette patriarkalske samfunnet var delt inn i tre lag; drengene, gesellene og handelsforvalterne.

Drengene
Drengene var 14- og 15-åringer fra Tyskland som med foreldrenes hjelp ble sendt til Bryggen. Da de ankom måtte de gjennom en rekke tester, eller spill som de ble kallt. Om de kom fra spillene, som blant annet besto av kjølhaling og pisking, med helsen i behold, fikk de begynne å jobbe på stuene. Arbeidet besto av diverse oppgaver, og da de hadde tjent i seks år fikk de gå opp til fageksamen. Om de besto denne, kunne de avansere videre til å bli geseller.

Gesellene
Gesellene var formenn for arbeidet og nestkommanderende på stuen. Om plassen over gesellen, som handelsforvalter skulle bli ledig, kunne gesellen rykke opp.

Handelsforvalterne
Handelsforvalterne var øverstkommanderende for stuen og fikk sin lønn fra eieren. Overskuddet av denne lønnen førte som regel til at handelsforvalteren etter hvert kunne kjøpe sin egen stue, flytte tilbake til Tyskland, og betale lønn til sin egen handelsforvalter. En eier av dette slaget ble kallt prinsipal.

Rangeringen på Bryggen under hansatiden kunne således forstås som en klassereise fra uerfaren tysk dreng til regjerende prinsipal, og var en gyllen vei inn i det øvre samfunnslag.