Artikler

 

 

Hanseatene på Bryggen

Hanseatene bodde og arbeidet på Bryggen i Bergen i mange hundrede år. De var tyske kjøpmenn som drev handel med tørrfisk og andre varer. Hanseatene etablerte seg i byen rundt år 1350 og dominerte handelen her helt til midten av 1700-tallet. Hvem var egentlig disse hanseatene, hvorfor kom de til Bergen og hvordan var livet deres her?

Ordet hanseat kommer fra hansa eller hanse som var betegnelsen på omreisende kjøpmenn i Nord–Europa. I tidlig middelalder reiste kjøpmennene fra sted til sted med varene sine. Tidene var urolige, så kjøpmennene slo seg sammen for å kunne forsvare seg bedre. Ordet Hanse ble brukt om slike kjøpmannsflokker, og medlemmene i slike flokker var derfor hanseater.

Hansaforbundet

Hansaforbundet Hansaen vokste fram i de nordtyske handelsbyene. For å stå sterkere utad og for å fremme sin egen handel begynte disse byene å samarbeide. På 1200-tallet utvikler dette samarbeidet seg til det vi kaller Hansaforbundet.

De ulike byene var underlagt ulike overherredømmer og lover. Hansaforbundet kunne derfor ikke lovregulere samarbeidet mellom byene, og var avhengig av at byene ønsket å følge forbundets regelverk. Byene som var medlem av Hansaforbundet kalte seg Hansabyer, og kjøpmennene derfra ble kalt hanseater.

Hansaforbundet hadde fire Kontorer i byer som ikke var medlemmer av Hansaforbundet. Alle Kontorene hadde en fast tysk bosetning. Et av dem lå i Bergen(ca.1360 – 1761), de andre lå i Novgorod, London og Brügge. Bergen var derfor ingen Hansaby.

Kontoret på Bryggen

Kontoret på Bryggen Bergen var en viktig handelsby allerede på 1100-tallet. Kjøpmenn fra mange land kom hit for å selge og kjøpe varer, først og fremst tørrfisk.

Kjøpmenn fra Tyskland kom til Bergen i stadig økende antall og de begynte å overvintre. De leide bolig og lagerrom i gårdene og levde sammen med befolkningen på Bryggen. Etter hvert kjøpte de boliger og lager på Bryggen.

Samarbeidet ble formelt organisert på midten av 1300-tallet gjennom etableringen av Det Hanseatiske Kontoret i Bergen, kalt Det Tyske Kontor. Kontoret var underlagt hansaforbundets øverste organ, hansadagen, men hadde et utstrakt indre selvstyre. Kjøpmennene valgte oldermenn blant sine egne og disse ledet et råd bestående av et utvalg kalt Achteinen, siden det opprinnelig var atten av dem. Rundt 1440 ble det tilsatt en daglig administrator, en sekretær for kontorets saker.

Et administrasjonshus ble reist på Bryggen, Kjøpmannstuen, med møterom for oldermenn og achteiner og bolig for sekretæren.

Handelen

Handelen Hanseatene etablerte seg i en tid da det norske samfunnet var sterkt svekket etter Svartedauden.  Store deler av landet var avhengig av korn fra Østersjølandene, og denne handelen hadde hanseatene kontrollen over.

Hanseatene hadde de beste forutsetningene til å omsette norsk tørrfisk i Europa. Hanseatene på Bryggen byttet til seg tørrfisk og tran av fiskere fra Nordland som kom to ganger i året til Bergen med varer. Fiskerne fikk byttet til seg korn, øl, stoffer, jern og mindre kvanta av mange andre nyttige varer.

Bryggen

Bryggen Hanseatene leide seg i begynnelsen inn hos norske gårdeiere. Ettersom nye hus ble reist, særlig etter branner, var det hanseatene som stod som byggherrer. Til slutt eide de alle gårdene men leide grunnen som husene stod på.

Hanseatene levde i et lukket samfunn, under streng intern disiplin. Unge gutter fra Tyskland ble sendt til Kontoret i Bergen for å bli læregutter og få fagutdannelse. Disse drengene kunne avansere til å bli gesell. Gesellen hadde hovedansvaret for opplæringen av drengene og var arbeidsformann på handelshuset. Over gesellen stod kjøpmannen. Han førte regnskapet og stod ansvarlig overfor eieren av handelshuset, prinsipalen. Prinsipalen bodde vanligvis ikke på Bryggen, men i Tyskland.

Kontoret oppløses

Kontoret oppløses Hanseatene dominerte all handel i Nord – Europa i flere hundre år. Hansaforbundet ble etter hvert splittet internt og på 1600-tallet forsvant det helt. I løpet av 1600- og 1700-tallet kom flere av stuene på bergenske hender. Norske myndigheter hadde vokst seg sterkere, og byens øvrige handelsborgere konkurrerte nå med Det Tyske Kontor. Noen hanseatiske kjøpmenn tok borgerskap i Bergen, lot seg skrive inn i borgerboken og ble bergensere.

Etter hvert ble de fleste handelshusene på Bryggen norske, og i 1754 ble Det Norske Kontor etablert. Denne nye organisasjonen ble styrt omtrent slik Det Tyske Kontor hadde blitt styrt tidligere.

Den siste hansadagen i 1669 har vært brukt som sluttstrek for hansaens historie. Da ser man bort fra Kontoret i Bergen der handelen med tørrfisk fortsatte som før. Langt på vei er det rett å si at hanseatene heller ikke ble borte fra Bergen, men dannet sitt norske kontor på Bryggen. Det stod ved lag til det norske stortinget opphevet det i 1867. Da var det gått nokså nøyaktig 500 år siden det tyske kontor ble dannet. 

Bryggen

Da hanseatene slo seg ned på Bryggen overtok de husene som stod her fra før. En av grunnene til det var at hanseatene bare eide husene, ikke grunnen. Når et hus brant ned, ble det bygd opp omtrent som før. Husene på Bryggen står i dag slik de ble bygget etter bybrannen i 1702.


De lange husrekkene på Bryggen kalles gårder. Hver gård bestod av flere stuer som var plassert etter hverandre bakover fra Vågen og opp mot Øvregaten.

Hver gård hadde flere handelsstuer

I tillegg hadde alle gårdene på Bryggen felleseiendommer, som skur, schøtstuer, kaier og passasjer.

Sammen med de andre karakteristiske husene på Bryggen står alle bygningene som rommer Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene på UNESCOs verdensarvliste. 

Om museet

Det Hanseatiske Museum ligger i Finnegården. Eieren av denne bygningen var en kulturinteressert person som het Johan W. Olsen. Han skjønte at den gamle kulturen på Bryggen raskt ville forsvinne, og sørget for å samle alt av dokumenter og ting fra Bryggen som han kunne få tak i. Interiøret i Finnegården hadde beholdt mye av sitt gamle interiør, og gjenstandene i gården var både fra 1700- og 1800-tallet. Museet gir i dag derfor ikke et nøyaktig bilde av en gård på Bryggen på et bestemt tidspunkt, men gir et inntrykk av hvordan husene på Bryggen kan ha sett ut.

Rommene i Finnegården

Når du besøker Det Hanseatiske Museum går du gjennom noen av rommene i gården sammen med en guide. Guiden forteller deg om de ulike gjenstandene i huset og om hvordan hanseatene brukte de forskjellige rommene i gården.

Sjøboden er det store rommet i første etasje som vender ut mot Vågen. Her ble tørrfisken fra nordlandsjektene veiet og vraket (sortert). I dette rommet kan du se verktøyet som ble brukt når hanseatene arbeidet med tørrfisk og tran. 


Opp trappen til andre etasje finner du Ytrestuen. Dette var spiserommet til drengene og gesellen. Her spiste de frokost og kalde måltider om sommeren. Drengene satt på det store bordet som er dekket med tinntallerkener og ølkrus. Gesellen hadde sitt eget lille bord, og fra der han satt holdt han øye med både drengene og den store øltønnen under skapet. 

Fra ytrestuen kommer du inn i det rommet som lå fremst i gården. Det ble kalt stuen ellersjøstuen. Denne stuen var gårdens lyseste stue på grunn av de store vinduene som vender ut mot Vågen. Det var også gårdens største stue, og her bodde den mest velstående forvalteren i gården. I dette rommet tok han i mot besøkende. Et av skapene skjuler handelsforvalterens hemmelige trapp opp til sommerværelset hans.

Gesellkleven var gesellens oppholds- og soverom. Her kan du legge merke til luken i bakveggen i skapsengen, som drengene måtte bøye seg inn gjennom når de skulle re opp gesellens seng. Drengene sov i drengekleven, som i motsetning til gesellens soverom er sparsomt utstyrt. Drengene måtte sove to i hver seng, med føttene mot hverandre. Dørene på sengene kunne lukkes utenfra, og var vanskelige å åpne fra innsiden. Går du opp enda en trapp vil du se handelsforvalterens sommerværelse, sommerkleven.

Rommene i Schøtstuene

Hver gård på Bryggen hadde en schøtstue og et ildhus. Disse lå bak selve gården. Stuene var samlingsrom for gårdens beboere, der man blant annet spiste varme måltider om vinteren.

De schøtstuene som du kan besøke i dag er både originale og rekonstruerte. 

 

Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en rekonstruksjon fra 1939, som skal vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Stuen har åpen takstol med lysglugger øverst. Langs veggene er bord og benker. 

Svensgården schøtstue er en kopi av schøtstuen fra 1708, som fortsatt står i original som Bryggen Tracteursted. Her kan du se hvordan schøtstuene ble innredet etter brannen i 1702. Stuene fikk loft over, store vinduer langs veggene som slipper inn mye lys og Bremerfliser til gulv. Ovnen er en bileggerovn som ble fyrt opp fra ildhuset. Gjennom skyveluker på sidene av ovnen kunne man se ned i ildhuset.

Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original fra 1709. Stuen ble ombygd i 1761. Gulvet ble erstattet av tre, ølkleven er borte og vinduene har fått tresprosser.

Bredsgårdens ildhus er også en rekonstruksjon, men med en høy murvegg som stod der opprinnelig. Denne veggen er baksiden av oven i schøtstuen. Her fyrte man i opp ovnen til stuen, og drengene gjorde opp langild som de hengte grytene over for å lage mat.